Spissbåten

Helt siden 1800-tallet har spissbåtene vært et nordnorsk fenomen.

«Ranaspissa» og «Saltdalsspissa» er de nordnorsk-produserte variantene av båttypen som raskt ble veldig populære, og viste seg for mange å være mer praktisk enn de gamle, klassiske nordlandsbåtene – ikke minst fordi de var lettere å ro og lettere å manøvrere. Ei spisse varierer i størrelse mellom 12- og 17 fot, og spissene fra Rana og Saltdal har tre til fire tofter.

I Rana brukte man stort sett bare gran til byggingen, mens man i Salten også brukte furu, men dette var ikke den eneste forskjellen mellom spissene fra de to nordnorske produsentene. Saltdalingene la stor vekt på evnen til å vende båten, og bygde derfor med ganske kort kjøl – på ei spisse som er rundere i formen enn tilfellet var hos konkurrenten på Helgeland. Ranværingene på sin side vekta retningsstabilitet, og hadde derfor en lengre kjøl – i likhet med de tradisjonelle Nordlandsbåtene – men ulempen var at disse ikke var like lette å manøvrere i trange farvann.