Elvebåtene

Tanaelva tåler betegnelsen flod og står på sitt mest vannrike ikke tilbake for Nilen. Det gjør heller ikke båtene som seiler der.

Elvebåtene er spesielt konstruert, og bygd for å kunne trafikkere sine elver effektivt. I Tana og Alta er det for eksempel vanlig med båter inspirert i form og funksjon fra de gamle stakebåtene, og som er spesialtilpasset forholdene i elva. På grunn av dette kan egenskapene til båtene variere litt fra elv til elv. Selve formen på elvebåtene er svært karakteristisk: De er lange og smale, og de stikker ikke særlig dypt ned i vannet. De lengste båtene er mer retningsstabile, og har også størst lastekapasitet, men er vanskeligere å svinge.

I våre dager er ikke lastekapasiteten avgjørende da båtene sjelden brukes til persontrafikk eller for å frakte andre typer last. Tidligere var begge deler mer vanlig, og det var vanlig å stake seg fram på elva. Til båten hører opprinnelig korte årer og en styreåre. Styreåren ble brukt fra akterskottet, og gjorde det enklere å endre retning på båten. På Tana museum finner vi en elvebåt som er hele 12,3 meter lang, som ble bygget i 1948. Den ble primært brukt til frakt av post og skoleelever. De største elvebåtene kunne frakte opp mot 600 kilo. I dag er det primært elvefiske båtene brukes til, drevet med påhengsmotor og med et fåtall mennesker om bord.

Tana skiller seg ut, fordi tradisjonen med elvebåt står sterkt nok her til at kommunen har valgt elvebåten som symbol i eget kommunevåpen; tre gule elvebåter på rød bunn.