Utvider i motgangen

– Vi har gjort det motsatte av det som er vanlig å gjøre når avisene møter nedadgående konjunkturer. Mens de fleste innskrenker og konsentrer oppmerksomheten om sitt eget utgiversted, har vi klart å unngå nedbemanninger – samtidig som vi har økt antall kommuner vi dekker, forklarer redaktør Steinulf Henriksen.

I dag dekker avisen ti kommuner; Senja-kommunene, innlandskommunene Målselv og Bardu – og sørover til og med Lavangen. Lokalavisa som en gang erklærte at den skulle dekke «Ytre Midt-Troms» er dermed blitt en regionavis for Midt-Troms.

– Vi dekker et område som i folketall består av 30.000 mennesker, og med 21.000 daglige lesere har vi en leserdekning vi kan være stolt over. Men heller ikke vi har unngått å måtte gjøre store endringer de siste årene, erkjenner han.

Den mest merkbare endringen handler om den digitale revolusjonen, der veldig mye av formidlingen skjer over nettet – både i form av artikler og videoinnslag. Men endringene har også ført til at terskelen for «utrykninger» er blitt høyere, akkurat som at mulighetene for de store og omfattende reportasjene er blitt mindre.

– Dekningsområdet vårt er enormt i fysisk utstrekning, fra yttersida og helt til svenskegrensa, og vi har ikke råd til å tilbringe store deler av arbeidsdagen i bil. Derfor må vi basere oss på at vi får hjelp av tipsere og lesere til å sende oss bilder, samtidig som vi har spredt staben vår. Vi har egne kontor i Sjøvegan og Bardufoss – og vi har en frilanser på Setermoen i Bardu, og dette har altså to grunner: For det første fordi tilstedeværelse i seg selv er viktig, men også for å kunne jobbe mest mulig tidseffektivt, forklarer han.

Troms Folkeblad kom ut første gang i 1965, men ble ikke dagsavis før etter at Rolf A. Erstad ble redaktør i 1989. Omleggingen til å komme ut seks ganger i uka var revolusjonerende, og gjorde en enorm forskjell i både i form av leserdekning og slagkraft.

– Folkebladet hadde vært en klar «lillebror» i forhold til Nordlys – selv i egen primærkommune – men gikk over til å bli dobbelt så stor, og i enkelte kommuner tre ganger så stor som Nordlys. Den posisjonen gjorde også noe med innovasjonsevnen til avisa. Vi var veldig tidlig ute med den digitale satsningen vår, forteller Henriksen, som har vært redaktør siden 1997 – altså i den tiden der nettet har tatt stadig mer over for formidlingen på papir.

– Hva med andre former for slagkraft?

– I enkelte spørsmål har vi markert oss veldig tydelig og sterkt. For en tid tilbake markerte vi på lederplass en kritisk holdning til «Tromsøsuget», der Tromsø har hatt en tendens til å tiltrekke seg all statlig virksomhet som skal lokaliseres i landsdelen. Jeg er på avisas vegne ubeskjeden nok til å hevde at denne debatten medvirket til at Arbeidstilsynet og hovedkontoret til Troms fylkestrafikk ble lagt til Finnsnes, sier han.