Kan ikke sløse med menneskelig talent

Anne Grete Johansen er daglig leder i Ungt Entreprenørskap Troms. Etter tidligere å ha bodd i både Tyskland og Italia kan hun ikke med handa på hjertet påstå at Nord-Norge har så mange merkenavn som hevder seg internasjonalt.

– Vi har aktører som hevder seg godt innenfor sine smale segmenter, og disse er naturligvis viktige. Men selvsagt har vi forutsetninger for å skape merkenavn som klarer å favne bredt – også internasjonalt, mener hun.

Utgangspunktet er såre enkelt: Nord-Norge er rikt på naturressurser som kan utnyttes til felles suksess i et internasjonalt marked. Men den aller viktigste naturressursen kommer ofte i bakgrunnen når næringsutvikling diskuteres: Den menneskelige ressursen; de unge talentene som skal klekke ut ideene for fremtiden.

– 30 prosent av elevene våre får tilbud om å jobbe med entreprenørskap som en del av skoleløpet sitt. Som en del av den ordinære undervisningen får de innsikt i næringslivet, de får trent på samspill, samarbeid og markedsforståelse – og viktigst av alt: De får utviklet kreative ferdigheter, og evnen til å se muligheter og løsninger der man i utgangspunktet ser problemer eller utfordringer, forklarer hun.

Hun hadde gjerne sett at enda flere ungdommer fikk mulighet til å jobbe med entreprenørskap, særlig i Nord-Norge – en landsdel som preges av to forhold som kan virke begrensende på næringsutviklingen.

■ 44 prosent av de yrkesaktive i Nord-Norge jobber i offentlig sektor. Dette er en veldig høy andel. I Akershus fylke er andelen 25 prosent.

■ Nord-Norge skiller seg negativt ut i forhold til frafall i videregående skole. Mange av de som faller ut av utdanningsløpet, faller også varig ut av arbeidsmarkedet.

– Det jobbes med mange tiltak for å redusere frafallet i videregående skole, og vi skal selvsagt være veldig varsom med å bruke begreper som «vinnere» og «tapere» om ung ungdom. Men entreprenørskap er utvilsomt ett viktig virkemiddel for å hjelpe elevene til å gjennomføre utdannelsen sin, fordi dette er en alternativ form for læring; et alternativ til tradisjonell lærebokundervisning. Det er en ny arena å føle mestring på, som vi som samfunn vil høste positive effekter fra, mener hun.

Tidligere har undersøkelser fortalt at det ikke nødvendigvis er de mest skoleflinke som blir vinnere i arbeidsliv og næringsliv. Og to av Skandinavias mest profilerte gründere var slett ikke skolevinnere, men sterkt hemmet av dysleksi: Ingvar Kamprad (IKEA-gründeren) og Kjell-Inge Røkke.

– Vi snakker mye om behovet for å utvikle gründere; de menneskene som skaper nye bedrifter som de bygger opp fra grunnen av. Den diskusjonen må vi selvsagt fortsette med, men det er ett behov vi heller ikke må glemme, og det er de menneskene som innenfor hver enkelt arbeidsplass er i stand til å videreutvikle noe som finnes fra før av. De som ser nye løsninger, som finner nye metoder og som skaper ny lønnsomhet, påpeker hun.

– Hvor kan vi finne de fremtidige sterke merkevarene fra Nord-Norge?

– Det er naturlig å peke på reiselivsnæringen og sjømatnæringen, fordi det er her Nord-Norge har naturlige forutsetninger for å hevde seg internasjonalt, og fordi vi så vidt har begynt å utnytte det potensialet som beviselig finnes. Men det er jo ingen forutsetning at nordnorske suksesser må skapes der Nord-Norge har fortrinn fra naturens side. Vi bør ikke undervurdere andre muligheter og bransjer, sier hun.

– Hvilke bransjer da?

– Teknologi, for eksempel. Hvorfor skulle ikke smarte hoder fra Nord-Norge markere seg innenfor teknologi like godt som smarte hoder fra andre deler av verden? For fem år siden var det veldig få av oss som trodde at utvikling av app’er skulle bli en stor og viktig bransje. Hva som blir stort og viktig fem eller femten år fra nå av, er det heller ingen som vet. Men hvis vi utvikler talentene våre, er mulighetene større for at nordnorske aktører skal kunne gripe de sjansene som byr seg, mener hun.