Aktuelt
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.
Svaret består langt på vei i å etablere bedriftsklynger. Men fremdriften er beskjeden…
– Utgangspunktet vårt er at 96 prosent av bedriftene i regionen vår har mindre enn 20 ansatte, forklarer direktør Nils Kristian Sørheim Nilsen i Næringsforeningen i Tromsøregionen.
– Hvis det er et mål å skape solide merkevarer – navn som er kjent og som har en viss aura rundt seg – så er dette veldig vanskelig å få til i slike småbedrifter. De daglige lederne blir veldig involvert i selve driften av selskapet. Kompetansen om produksjon og produkt blir høy, men mulighetene til å tenke langsiktig og strategisk blir naturlig svekket – og det samme gjelder det systematiske arbeidet med merkevarebygging, mener han.
96 prosent av bedriftene i regionen vår har mindre enn 20 ansatte
Nils Kristian Sørheim Nilsen
Å bygge merkevare krever penger. Men det krever også kompetanse og dedikasjon, og dette er én av grunnene til at det gjennom mange år har vært et mål å få etablert klynger av bedrifter innenfor beslektet virksomhet; for å frigjøre kapasitet og om mulig hente synergier. Foreløpig har det vist seg å være ganske langt fra erkjennelsen til gjennomføringen.
– Dessverre har vi enn så lenge ikke klart å etablere noen velfungerende klynger, og det er selvsagt synd, for de fleste er enige om at dette er veien å gå. I dag er det Innovasjon Norge som leder dette løpet, og jeg har stadig vekk håp om at vi skal kunne se gode resultater, sier han.
Tromsø har i løpet av den siste generasjonen mistet flere rene industribedrifter, men dette er ikke nødvendigvis veldig problematisk så lenge det etableres gode miljøer i regionen – som i nabokommunene Balsfjord og Lyngen.
– Det er tatt initiativ for etablering av en industriklynge med 17 bedrifter fra Lyngen, Balsfjord og Tromsø – der tre av bedriftene kommer tre Tromsø. Flere av disse enkeltbedriftene er veldig spennende, og det er inspirerende å se hva de får til i miljøet på Furuflaten i Lyngen, skryter Sørheim Nilsen, og mener også andre bransjer burde etablere seg i klynger.
En av de store utfordringene med etablering av klynger er både å få organisert næringslivet, og skaffe kapital til slike satsinger.
Den aller viktigste kompetansen handler om å vite hvilken kompetanse man tenger å knytte til seg
Nils Kristian Sørheim Nilsen
– Særlig mener jeg det er behov og stort potensial for å skape marine klynger. I Tromsø finner vi veldig mange aktører innenfor denne næringen. De driver virksomhet preget av veldig høy kompetanse, der mulighetene for å etablere bedrifter med internasjonal suksess er stor, men der også risikoen er stor: Innen den biomarine sektoren er ofte «blodbadene» av stor varighet – periodene fra et bedrift blir etablert og frem til den begynner å tjene penger. Disse «blodbadene» kan vi korte ned dersom vi blir flinkere til oppkapitalisering, markedsinnganger og internasjonalisering. Det kan vi bli ved å etablere klynger der hver enkelt aktør lettere får tilgang på kommersialiseringskompetanse, sier han.
– Hvilken kompetanse er det nordnorske kunnskapsbedrifter mangler?
– Ofte ser vi at den aller viktigste kompetansen handler om å vite hvilken kompetanse man tenger å knytte til seg, og det løser man veldig effektivt ved å dele erfaringer i nettverk, mener han.
Deltakere