Må bygge muskler og erfaring

Kjetil Kristensen er direktør i Alta Næringsforening. I likhet med de fleste andre erkjenner han at Nord-Norge ikke har lyktes i å skape mange merkevarer med nasjonal og internasjonal slagkraft. Men han er ikke med på noen elendighetsbeskrivelse, og mener diskusjonen om utvikling av nordnorske merkenavn er tjent med at vi klarer å se utfordringene i et langsiktig perspektiv – både bakover og fremover i tid.

– Utålmodighet er i og for seg bra, fordi det vitner om ambisjoner. Men jeg tror vi skal erkjenne at det krever tid å skape de flaggskipene vi gjerne ønsker oss i Nord-Norge, sier han.

Han mener den første forutsetningen for å lykkes handler om å stole på seg selv.

– Vi må være stolt av det vi har, og våge å tro at dette er godt nok. Det hjelper ingenting om vi bryr oss så forferdelig mye om hva alle andre har av muligheter og utgangspunkt, sier han, og mener det er nødvendig med en viktig felles påminnelse: Nord-Norge er egentlig veldig ny som landsdel.

– Vi har høstet av naturen i hundrevis av år, men de økonomiske verdiene av dette var det jo andre som kunne nyte godt av. Dette er snudd nå. Vi har kommet en lang vei, selv om vi ikke er kommet så langt som vi ønsker, men det tar tid å bygge muskler, og å tilrive seg makt, sier han.

Makt finnes i mange varianter; politisk makt, kunnskapsmakt, kapitalmakt og forbrukermakt. Alle disse dimensjonene er viktig å mobilisere for å kunne utnytte det potensialet som ligger i bedriftene i landsdelen – eller blant de gründerne som fortsatt ikke har realisert sine ideer.

– Det er faktisk ikke så lenge siden vi fikk utbygd et tilbud av høyre utdanning over hele landsdelen, men dette har allerede endret næringsliv og arbeidsliv fullstendig. Vi har sett et merkbart løft i kompetanse og i utvikling av kompetansearbeidsplasser, men den viktigste gevinsten ved at vi i dag kan tilby høy utdanning til vår egen ungdom, er at kompetansen blir mer stabil. Tidligere var gjennomtrekket stort, og vi hadde bare kompetansen «til låns» – både i offentlig og privat sektor, minner han om.

Han er enig i at landsdelens næringsliv lider under mangelen på risikovillig kapital, og investorer som er villig til å bidra til å starte nye bedrifter. Men også her er han optimist.

– Jeg mener det er mulig å se tegn til bedring i forhold til investeringsvilje. I Alta har vi et veldig sterkt miljø innenfor bygg og anlegg. Flere aktører vinner oppdrag langt utenfor eget nærmiljø. De reiser ut, tjener bra med penger, og investerer pengene lokalt. Selv skulle jeg gjerne ønsket at det ble investert litt mer i nytt næringsliv og at ikke en så dominerende andel av investeringene havnet i eiendom, men dit tror jeg vi vil komme etter hvert. I mellomtiden får vi glede oss over at vi tross alt beveger oss i riktig retning også med tanke på kapitaltilgang, mener han.

Den viktigste veien for å bygge lokal kapital går gjennom å styrke lønnsomheten til det lokale næringslivet. Den utfordringen er tøff i en konkurransesituasjon der de nasjonale og internasjonale aktørene fremstår med uendelig mye større muskler, og evne til å drive markedsføring – også overfor nordnorske kunder.

– Vi er nødt til å mobilisere forbrukermakta, og vi er nødt til å utnytte de mulighetene sosiale medier gir til å drive annerledes og mer treffsikker markedsføring. Erfaringene fra striden mellom Rema 1000 og Mack viste at forbrukerne faktisk er villig til å ta forbrukermakta si i bruk. Det bør vi utnytte, sier han.

– Er finnmarkingene mer bevisst på å velge lokale alternativer enn forbrukerne i andre deler av landsdelen eller landet?

– Det skal jeg være forsiktig med å påstå. Husk at Finnmark er stort og preget av voldsomme avstander, så det finnes helt sikkert forskjeller. Men måten vi kommuniserer på er mer effektiv i dag enn for få år siden, takket være digitale verktøy, og jeg tror ikke noen trenger å tvile på at viljen til å velge lokalt er til stede over alt, mener han.