Langsiktige mål mobiliserer

– Arbeidet med denne søkeprosessen har pågått i flere år allerede, og selv har jeg ikke oversikt over hvor mye det vil koste, men det er snakk om ganske mange millioner, erkjenner direktør Mariann Meby i Bodø Næringsforum.

Bergen var Europeisk kulturhovedstad i 2000, sammen med åtte andre europeiske byer, mens Stavanger hadde posisjonen i 2008, sammen med engelske Liverpool. I 2020 blir det avgjort om Bodø får samme status, sammen med én by fra Estland og én fra Østerrike.

– Er søkeprosessen verdt pengene?

– Ja, for den potensielle gevinsten er veldig høy. Hvis Bodø lykkes med å bli europeisk kulturhovedstad, vil dette bety at hotellene fylles gjennom et helt år, med alt hva dette vil bety for økonomisk vekst. Bykjernen vil blomstre, og i tillegg vil byens befolkning få tilgang på store kulturopplevelser gjennom et helt år. Det håper vi jo at resten av landet også vil kunne oppleve, for mange av aktivitetene som knytter seg til en slik status holder jo høyt internasjonalt nivå, påpeker hun.

Noen garanti for at Bodø vil lykkes i bestrebelsene for å bli kulturhovedstad, er selvsagt ikke utstedt. Men det ligger en viktig gevinst i selve søknadsprosessen også – uavhengig av om avgjørelsen til slutt havner i Bodøs favør eller ikke: Effekten av bred og lokal mobilisering. Bodø har nå skaffet seg solid erfaring med slik mobilisering; kulturbyprosessen er det tredje eksemplet i løpet av de siste ti årene.

– Det begynte med «Bodø i vinden». Dette var et omfattende omdømmeprosjekt som ble satt i gang i 2008, og som hadde til hensikt å forsterke lokal stolthet. Nå har vi for alvor begynt å høste fruktene av dette arbeidet, forteller hun.

Prosjektet, som for uinnvidde bare har kunnet fremstå som et slagord, har fungert til å samle byen og til å skape folkelig engasjement. Dette skapte et kollektivt eierskap til byutvikling – og så skapte det lagfølelse. Når man kommer til punktet der man er villig til å løfte i flokk, oppnås også resultater lettere. Kanskje var «Bodø i vinden» fundamentet som prosjektet «Ny by – ny flyplass» kunne vokse på.

– «Ny by – ny flyplass» startet med beslutningen om å flytte jagerflyene fra Bodø. Det hele gikk ganske fort. Vi tillot oss selv å sørge noen dager over at byen mistet mange arbeidsplasser, men så begynte vi å jobbe konstruktivt sammen for å finne gode alternative løsninger for framtida, forteller hun.

Når hun sier «noen» dager, så er dette bokstavelig. 14. juni 2012 ble beskjeden gitt om at jagerflyene ble flyttet fra Bodø til Reitan i Trøndelag. 19. juni 2012 ble konferansen «Bodø etter F16» gjennomført av Bodø Næringsforum.

– Konferansen ble sammen med kronikker i Avisa Nordland fundamentet for den nye planen, og samlet bidro disse tiltakene til mobilisering. Vi kartla muligheter og utfordringer. Behovet for areal var stort for deler av næringslivet, samtidig som det ble frigjort enorme mengder areal ved at jagerflyene forsvant. Sett i sammenheng kunne det ene skape muligheter for det andre, men dette forutsatte at den sivile flystripa ble flyttet, forklarer hun.

Arbeidet lyktes, og regjeringen stilte seg bak Bodøs planer – et felles og kollektivt løft.

Det neste kollektive løftet handler om å skaffe byen status som europeisk kulturhovedstad 2024.