Koster å utnytte fortrinn

– Det blir fremstilt nesten som ukontroversielt når det snakker om å utnytte fortrinn og å møte fremtiden offensivt. Men ønsket om å bevare det bestående skaper voldsomme motkrefter, advarer bedriftsrådgiver Hilde Sjurelv.

– Kritikken mot alle former for nyskapninger, etterlater et inntrykk av at vi er kollektive motstandere av enhver form for endring, bemerker NOFI-direktør Torgrim Rørtveit.

Rørtveit tar utgangspunkt i den satsningen som fremstår som fullstendig ukontroversiell: Reiselivsnæringen.

– Vi er enige om at økt turisme er bra for landsdelen – og bra for Tromsø. Hvorfor skal vi da måtte lese debatter der det fremstilles som et problem at gatebildet tidvis domineres av kinesere, illustrerer han, før han nevner et eksempel som i hans øyne er verre:

– Cruiseanløpene er en viktig del av reiselivsnæringen, men Tromsø har ikke vært noen god havn for passasjerene, verken de som reiser langt eller kort, fordi vi har manglet en skikkelig havneterminal. Dette har begrenset Tromsø som kommunikasjonsknutepunkt, enten de reisende har valgt båt eller buss som fremkomstmiddel. Nå er denne havneterminalen i ferd med å reise seg, og debatten har vært dominert av alle de som har hatt innvendinger; som har påpekt hvor mange som vil miste utsyn til havet, eller hvor fremmed dette nye bygget vil være i bybildet. Hvor er viljen til å stille kritikerne kritiske motspørsmål? Hadde det vært bedre om utsynet til havet var uforandret, og de de reisende fortsatt måtte urinere på kaia på grunn av manglende fasiliteter, spør han.

Havneterminalen på Prostneset er et svært konkret eksempel, og gjelder Tromsø. Men problemstillingen er allmenn, og gjelder hver eneste kommune og hvert lokalsamfunn: Hvis målet er å utnytte fortrinn og skape ny virksomhet, så krever dette at det gjøres inngrep som kan føles smertefulle. Noen vil miste noe.

– I noen tilfeller må vi være villig til å gjøre inngrep som er direkte skadelig for naturen, påpeker Hilde Sjurelv, og mener dette er det aller vanskeligste spørsmålet i forhold til hvordan Nord-Norge best skal utnytte sine fortrinn.

– De fleste er enige om at en av våre største utfordringer handler om å redusere de globale klimagassutslippene. De fleste er også enig om at transportsektoren er blant de viktigste kildene til slike utslipp, og at mye av løsningen ligger i å få erstattet motorer som går på bensin eller diesel med elektriske motorer. Hvis vi skal klare dette skiftet, må vi utvikle nye batterier, med større kapasitet, og da trenger vi å utvinne mineraler. Det betyr gruvedrift, som fører til gruveslam – som vil føre til store skader på den lokale naturen, påpeker hun, og mener dette er ett av vår tids store dilemma.

– Det fremstilles gjerne som om noen vil drive en kynisk rovdrift på naturen. Men det handler altså om at vi har tilfeller der naturvern må ofres for klima og miljøvern, sier hun.