Konkrete resultater av abstrakte fortrinn

Grete Kristoffersen mener det er nødvendig å gjøre et grundig arbeid for å tydeliggjøre egne fortrinn. Da øker mulighetene for at fortrinnene kan utnyttes kommersielt – også med tanke på å skape nye og slagkraftige merkevarer.

– Vi har selvsagt en masse fortrinn i Nord-Norge, men dersom vi ikke klarer å konkretisere dem, vil de fort ende opp som tomme klisjeer og slagord, advarer hun.

Kristoffersen har nylig tiltrådt som regiondirektør i NAV Troms, men hun har en allsidig bakgrunn – både geografisk og yrkesmessig – og bakgrunnen inkluderer både Gamvik, Bodø og Tromsø, og omfatter virksomhet i både offentlig sektor, privat virksomhet og rollen som direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Og blant eksemplene på et «abstrakt fortrinn»:

– Tromsø har nå fått og tatt rollen som «Arktisk hovedstad». Det er unektelig en flott tittel, men hva vil den innebære? Hvordan vil folk i Tromsø merke dette? Hvordan vil byen påvirkes? Hvordan kan næringslivet utnytte en slik tittel? Hva forventer besøkende å finne her? Du skal ikke reise veldig langt sør for Tromsø for å oppleve at folk ikke har noe nært forhold til begrepet «Arktis». I Salten-regionen er det nok ikke mange som bruker begrepet, påpeker hun.

– Det høres ut som om du selv synes begrepet er en tom merkelapp?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det kan godt hende at det ligger en juvel her, hvis man klarer å utnytte dette til å skape attraktive tjenester, unike produkter og spennende aktiviteter, en god infrastruktur og en målrettet samhandling mellom flere aktører. Hvis polarhistorien settes i sammenheng med kulturnæringen og akademia, kan dette føre til spennende ting – for å nevne ett eksempel, sier hun.

Hvis bygging av sterke merkevarer er målet, kommer man ikke unna aktiv markedskommunikasjon som et sentralt virkemiddel.

– Den første og største tabben man kan gjøre, er å ta sentrale faktorer som tillit og lojalitet for gitt. Slikt må tvert imot pleies og vedlikeholdes hele tiden, så får man heller vurdere hvilke kanaler man velger å kommunisere i. Noen er dyktige til å etablere ambassadører, mens andre varierer mellom å kommunisere i tradisjonelle og nye medier, sier hun.

Teknologien har endret veldig mye innenfor kommunikasjon. Kanaler og kommunikasjonsformer som tidligere var kostbare og tilnærmet eksklusivt forbehold noen få, er i dag tilgjengelig for alle – noe som skaper nye paradokser.

– For få år siden var kommunikasjon på papir «tradisjonelt», mens digital kommunikasjon var «nytt». I dag er jo papir allerede blitt «utradisjonelt» – noe som illustrerer at verden hele tiden endrer seg, med nye muligheter for den som skal nå frem med sine budskap, sier hun.