Aktuelt
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.
Her er det viktigste næringslivet kan lære av toppidretten – og motsatt.
– Vilje til å lære av andre er en udiskutabel suksessfaktor, og selvsagt kan både toppidretten og næringslivet bli bedre dersom man klarer å hente det beste fra hverandres verdener, mener Steinar Nilsen.
Den tidligere fotballproffen og profilerte treneren er i dag direktør i Tromsø Taxi. Uttalelsen hans er ikke i seg selv oppsiktsvekkende, for idrett og næringsliv har over generasjoner samhandlet – og erklært ønske om utveksling av kompetanse og kultur.
– Men vi har langt igjen før vi faktisk kommer dit at vi lykkes i å hente det beste og nyttigste fra hverandre. For det er åpenbart at ikke all logikk i næringslivet lar seg overføre til idretten – og omvendt, påpeker han.
Her er hans liste over punkter partene burde lære av hverandre.
1: Kundefokus
Aktørene i næringslivet har et fokus på kunder som idretten – og særlig fotballen – kan lære av. Bedriftene er opptatt av kundenes ønsker og opplevelser, og skjønner at krav og ønsker hele tiden er i endring. Fotballen henger etter, og har problemer med å tenke på alle sine segmenter samtidig: TV-seere, publikum på stadion, sponsorer – og så videre.
2: Kostnadsdisiplin
Næringslivet har en godt utarbeidet kultur og forståelse for å forholde seg til kostnadsrammer: «Dette er den rammen vi har å forholde oss til, og som vi må gjøre det beste ut av». I fotballen er ikke denne kulturen like godt utbredt. Forventningene skapes av historiske resultater som skal gjenskapes, og man klarer ikke å kommunisere at man må forholde seg til rammer som kan ha blitt betydelig endret.
3: Evne til å gi medarbeidere tillit – og ta vare på individene
Kulturen for delegering av ansvar og tillit er langt bedre utbredt i næringslivet enn i idretten.
4: Evne til å skape gode team rundt lederen
Etter hvert som toppidretten har blitt mer profesjonalisert, har også utbygging av støtteapparatet rundt trener og utøvere blitt sterkere vektlagt. Men fortsatt har idretten et stykke igjen opp til den kulturen vi ser i næringslivet – både i form av støttefunksjoner og bygging av solide lederteam.
5: Kontroll over følelser
I næringslivet tas beslutningene på rasjonelt grunnlag, og er i langt mindre grad preget av følelser – slik tilfellet ofte er i idretten.
1: Bevissthet på marginer
I toppidretten er marginene ørsmå; bare tenk på en utøver som utforkjøreren Aksel Lund Svindal, der et nesten umerkelig lite utslag kan utgjøre forskjellen på gull eller fall. Erkjennelsen av de små marginene gjør at toppidrettsutøverne er så nøye med detaljer, på hver eneste økt og hver eneste treningsdag. Dette kan næringslivet lære av.
2: Internasjonal orientering
Toppidretten er internasjonal, også for dem som driver hverdagen sin i nasjonal elite – fordi man konkurrerer med internasjonale aktører. Av og til konkurrerer man i offisielle konkurranser, men hele tiden konkurrerer man om arbeidskraft og kontrakter. Det gjør at man må være oppdatert, og den systematiske sammenlikningen med internasjonale aktører er noe næringslivet kan lære av.
3: Konkurranselyst og vilje til risiko
Toppidretten drives av mennesker som har lyst til å konkurrere, og som er drevet fremover av en inderlig lyst til å vinne, men som samtidig lever med en åpen bevissthet om risikoen for å kunne tape. Dette kan næringslivet lære av, der kulturen ofte er mer dominert av behovet for forsiktighet, og frykten for tap.
4: Stayerevne
Motgang er en vesentlig del av toppidretten, og de fleste som oppnår suksess i idretten har til og med opplevd motgang over tid. I næringslivet er tålmodigheten mindre, og mange potensielt gode prosjekter skrinlegges fordi de ikke raskt nok gir ønskede resultater eller avkastning.
5: Evne til å spille på følelser
Idretten kan lære av næringslivets evne til å fatte beslutninger som ikke er for mye preget av følelser. Men dette går begge veier, for næringslivet kan lære av idrettens evne til å skape begeistring, av og til slippe hemninger – og spille på følelser.
Næringslivet kan lære av idrettens evne til tålmodighet, og å tåle motgang, mener Steinar Nilsen.
Deltakere