Den lokale stemmen

Hver dag mellom ni og elleve kan folk i Alta hygge seg med sin egen lokale radio – i sendinger som i antall lyttere tåler konkurransen med de store nasjonale aktørene svært godt.

– For Altaposten som mediehus er radioen viktig. Vi har veldig tett kontakt med lytterne våre, der sjåfører og anleggsarbeidere er tydelig overrepresentert, forteller TV- og radiosjef Merete Reginiussen.

Mens folk som oppholder seg innendørs kan lese en papiravis, og mens folk som jobber på kontor fint kan bruke web – også i arbeidstida – så er radioen den eneste kanalen som lar seg kombinere med oppgaver der du skal holde blikket på veien eller bruke hendene til å løfte med.

– Vi har ikke lenger egne nyhetssendinger på radio, men vi sender direkte – med de mulighetene dette gir – og vi har innslag, reportasjer, gjester og debatter, forklarer hun.

Den lokale radioen er i sin ytterste natur svært lokal, noe som ikke minst demonstreres med en veldig nær kontakt med lytterne – gjennom digitale verktøy.

– Vi har noen lyttere som er i kontakt med oss hver eneste dag. Derfor blir forholdet tett, nesten litt familiært, og stemningen i studio blir veldig personlig. Vi tør å by på oss selv, forklarer Reginiussen.

Mens Radio Alta har to timers sendetid daglig, som sendes i reprise to ganger i døgnet, er sendingene i TV Nord på femten minutter – og sendes i «loop».

– Vi er ikke mer enn tre medarbeidere som på fulltid driver med radio og TV her på huset, så vi har jo ikke kapasitet til å gjøre så mye eller grundig journalistikk som vi gjerne skulle ønsket. Men vi deltar i de daglige redaksjonsmøtene i Altaposten, og kan nyte godt av en viss stoffutveksling. Hvor stort omfanget på denne utvekslingen er, varierer selvsagt – og er veldig personavhengig. Noen av journalistene er mer bevisst og oppmerksom på dette andre, erkjenner Reginiussen – som likevel kan trøste seg med at Mediehuset Altaposten har lykkes bedre enn de aller fleste: Mange sterke, regionale aviser forsøkte å drive radio og TV ved siden av papiravis og web. I dag har de fleste andre gitt opp satsingen, og Altaposten er blant de få som står igjen.

– At mange mediebedrifter sliter er ikke noe nytt, og også vi har opplevd nedgang i reklamevolumet med bemanningsnedgang som konsekvens, forteller hun.

Men TV- og radiosendingene fra Alta er ikke utelukkende avhengig av inntekter fra annonsører for å «gå rundt».

– Vår største inntektskilde er bingo! Vi har ukentlig bingo på både radioen og TV’n, og inntektene herfra har hele tiden vært langt større enn inntektene fra annonsører. TV-bingoen er enda mer populær enn radiobingoen, forklarer hun.

– Er dette et eksempel til etterfølgelse for andre?

– Nei, det tror jeg ikke uten videre at det er! Vi nyter godt av at bingokulturen står sterkt her hos oss, og lokal kultur er noe man skal ta på alvor. Jeg er ikke sikker på at dette lar seg overføre til andre steder – Stavanger, for eksempel. Det er et fortrinn vi har, mener hun.

– Men håpet om et oppsving i reklameinntektene lever fortsatt?

– Tja, jeg tror vi skal ha nøkterne forventninger til reklameinntekter. Reklame er kostbart, særlig på TV, rett og slett fordi det ofte har høye produksjonskostnader. Radio er enklere, men jeg tror uansett vi skal være nøkterne når det gjelder utviklingen i reklameinntektene, sier hun.