Aktuelt
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.
Et løft i den kollektive selvtilliten vil bidra til mer enn den nordnorske selvfølelsen.
– Dersom vi skal klare å skape sterke selskaper som etter hvert kan utvikle nye nordnorske merkevarer, er vi avhengig av et løft i den kollektive selvtilliten, mener Hilde Sjurelv.
Som bedriftsrådgiver har hun fulgt gründere over lang tid, og er klar på at nordnorske gründere fremstår i overkant beskjedne sammenliknet med gründere fra andre deler av landet – i særdeleshet det sentrale østlandsområdet. En gründer i Oslo regner det som selvsagt at markedet for gründeridéen er hele landet – kanskje til og med også et internasjonalt nedslagsfelt. En gründer fra Nord-Norge, med samme utdannelse og faglige bakgrunn, begrenser visjonen sin til lokalmarkedet; egen region.
Nord-Norge er for lite til at vi kan begrense markedet vårt til bare denne regionen; volumet er for lite, antall kunder er for få
Hilde Sjurelv
– Kanskje er denne beskjedenheten naturlig, med tanke på kulturell arv og hva dette har gjort med den kollektive selvtilliten og vår evne til å tenke visjonært. Men vurdert rasjonelt burde det faktisk vært motsatt, mener hun.
– Nord-Norge er for lite til at vi kan begrense markedet vårt til bare denne regionen; volumet er for lite, antall kunder er for få. Dersom det skal være mulig å utvikle bedrifter som kan bli solide, må vi favne bredere enn bare den landsdelen vi selv hører hjemme i – og dette gjelder nesten alle bransjer. Alternativet blir en forlengelse av det vi har sett for mye av allerede: Bedrifter som lever «fra hånd til munn».
Etter å ha jobbet med ledere over mange år, merker Kurt Knudtsen en endring: De yngste er flinkere til å tenke visjonært. Men litt mindre flink til å tenke samfunnsansvar.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.
Temaet «kollektiv selvtillit» befinner seg farlig nær grensa for tabubetegnelse – fordi hele diskusjonen lett havner i kategorien «klagesanger fra nord». Ikke desto mindre: Er den kollektive nordnorske selvtilliten i endring?
– Ja, svarer Kurt Knudtsen uten betenkningstid. Gjennom å bedrive lederutvikling i en årrekke, har Knudtsen fulgt ledere på alle nivåer – særlig i Nord-Norge, men også i resten av landet.
Den generasjonen som nå tar over som ledere preges av mer kompetanse om markedet. De preges av å ha visjoner, og også av en høyere selvtillit
Kurt Knudtsen
– Holdningene har vært i klar endring, og den generasjonen som nå tar over som ledere preges av mer kompetanse om markedet. De preges av å ha visjoner, og også av en høyere selvtillit enn hva jeg opplevde for få år siden. De står rakere i ryggen, rett og slett. I dag svarer de «jeg driver et selskap…», der de tidligere svarte «nei, jeg driver et lite selskap», forteller han.
– Er det også negative trekk ved holdningsendringene?
– Ja, det er det for så vidt. Det går an å bemerke at dagens ledere har et veldig stort fokus på penger – og mindre bevissthet på samfunnsoppdraget eller samfunnsrollen bedriften deres har. Her har vi en jobb å gjøre, for selvsagt trenger ikke det ene å utelukke det andre, mener han.
Deltakere