Ærgjerrig på servicegrad

– Det stilles en del krav til oss som ikke er like rimelig å stille til konkurrenter som er mindre av størrelse. Det skjønner jeg, og vi er innforstått med at vi skal ta dette ansvaret, sier Forsaa.

Forventningene handler om at Bakehuset Nord-Norge som en stor aktør innenfor sin bransje skal vise samfunnsengasjement og ta samfunnsansvar, men det handler også om forventninger til stabilitet i leveransene.

– I en produksjonsbedrift som vår skjer det hele tiden uhell: Et strømbrudd, feil på en maskin som krever flere dager å få reparert, utforkjøringer eller bilhavari under vareutkjøring… Alt dette er uhell som skjer i mange bedrifter – i de fleste, vil jeg tro. Men kundene våre aksepterer ikke at uhell skal ramme leveringene våre! Det får vi ta som en tillitserklæring, og så gjør vi hva vi kan for å holde høy servicegrad, forklarer han.

Det finnes mange eksempler på hvordan «backup» har hindret brudd i leveransene. Tre av de mest åpenbare:

■ Alta og Hammerfest: For dem som bare studerer kartet, fremstår det rart at to byer som ligger så nær hverandre må ha hvert sitt bakeri. Men de som kjenner det spesielle forholdet mellom Alta og Hammerfest – og vet at byene er forbundet med en veistrekning som tidvis kan være stengt, skjønner nødvendigheten av å være til stede i begge byene.

■ Tromsø-brannen: Da Bakehusets Tromsø-avdeling ble rammet av brann i 2013, var det avgjørende at avdelingen på Finnsnes kunne bidra som backup med ekstra produksjon for at markedet i Tromsø skulle få nok bakervarer. Bakehuset har over 50 prosent markedsandel i Tromsø – og konkurrentene ville ikke hatt kapasitet til å dekke hele behovet dersom Bakehuset skulle være rammet av langvarig «nedetid».

■ Svalbard-bakeriet: I Longyearbyen er Bakehuset Nord-Norge eneste alternativ for å kunne få kjøpt bakervarer. Dette bakeriet må nå oppgraderes kraftig hvis tilbudet skal kunne bestå.

– Vi investerer nå 1,5 millioner på Svalbard, for å kunne oppgradere bakeriet vårt der og sikre at vi er leveringsdyktig. Dette gjør vi i en tid der de fleste nyhetene fra Svalbard er dystre og der fremtiden er litt preget av usikkerhet, men hvis ikke vi gjør denne investeringen, så kan vi ikke fortsette driften der oppe – og det finnes ingen alternativer til oss…

– Du regner ikke med å få avkastning på investeringen?

– Nei, rent bedriftsøkonomisk er det ikke noen god investering. Men dersom vi med troverdighet skal påstå at vi er en leverandør av det daglige brød – hver dag – fra Lofoten og nordover, så skal vi selvsagt gjøre slike grep, sier han.

I dag mener han oppriktig at han med troverdighet kan påstå at Bakehuset Nord-Norge har denne posisjonen. Men han innrømmer at det enkelte steder koster store penger. Og at det på noen tidspunkter har kostet smertefulle avgjørelser, der enkelte bakerier har blitt nedlagt.

– Det er faktisk en formidabel målsetting å skulle levere dagferske bakervarer til hele Nord-Norge fra Lofoten og nordover – hver eneste dag – 302 dager i året. Vi har organisert oss og etablert oss for å klare denne oppgaven, og vi har kommet så langt at forbrukerne faktisk forventer dette av oss. Så er det selvsagt riktig at det er enkelte steder som har et spinkelt kundegrunnlag, slik at kostnadene ved varedistribusjonen blir så høye at de ikke i seg selv er lønnsomme. Men også disse stedene er nødvendig å levere til for å etterleve ambisjonen vår, sier han.

– Vi bruker mye penger på varetransport, men de som gjør denne jobben for oss er rett og slett fantastiske. De er ærgjerrige i den jobben de utfører, og de er våkne og får med seg ting som skjer ute i butikkene – slik at vi selv kan forbedre oss hele tiden…

Det eldste bakeriet i Bakehuset Nord-Norge, er avdelingen i Alta, som ble etablert i 1920 som Svendsens bakeri. I Tromsø ble selskapet startet av Asbjørn Hansen i 1971, som «Asbjørns bakeri og konditori» – før navnet ble endret til Bakehuset i 1979.

– Den gang var det nytt og dristig å organisere industriell produksjon av brødvarer, men senere er jo dette blitt vanlig, forteller produksjonssjef Kjell Vidar Jensen, som startet i Bakehuset i 1985.

– Da jeg startet var det veldig få varelinjer ved hvert bakeri. Hos oss var kneippbrødet dominerende, og vi produserte 3.200 kneippbrød i Tromsø i løpet av en arbeidsdag. Frem til i 2015 er det meste snudd på hodet. I dag produserer vi 82 forskjellige brødsorter. Hver dag, smiler han.