24 bønder gikk sammen om en idé

Blant de viktigste motivene bak satsningen var å kunne bygge opp renomme og marked for lammekjøtt fra Lyngen, men etter hvert har samarbeidet også gitt andre gevinster.

– Vi foretok undersøkelser på forhånd, der vi sonderte interessen for «Lyngenlam» som produkt. Vi opplevde at responsen var positiv, og senere har vi følt at både bevisstheten og etterspørselen har vært økende, forteller han.

Samvirket ble etablert i 2006, og i dag er «Lyngenlam» er et naturprodukt som får fra de fleste hold skryt for kvalitet og smak.

– De lammene som går i fjellet på sommeren og som slaktes til høsten, har jo aldri fått i seg kraftfôr eller noen form for kunstige tilsetninger. Men dét har søyene – mødrene deres – som har stått på vinterfôr. , ettersom vi bruker kunstgjødsel på innmarka. Vi har valgt å ikke endre på dette. Verken verken smak eller kvalitet på lammekjøttet blir jo forringet av den grunn, og måten vi driver saueholdet på er svært skånsom for naturen, sier han.

I løpet av årene som har gått siden samvirket «Lyngenlam» ble etablert, har alle aktørene over år jobbet sammen for å bygge kvalitet og omdømme. Samarbeidet har også gitt andre positive resultater – ikke minst i forhold til begeistring for arbeid, fag og yrke.

Mens tilbakegangen i landbruket og nedleggelser av gårdsbruk har vært en trend som har vedvart over tid, så holder sauebøndene i Lyngen stand. Andre steder er det vanlig å se at utmarka gror igjen, og i Troms er det mindre enn 20 prosent av utmarka som utnyttes. I Lyngen utnyttes over 70 prosent!

– Jeg opplever optimisme i næringen. Vi ser at mange unge har kviet seg for å satse på bondeyrket, fordi yrket er spesielt preget av sesonger der det er veldig mye arbeid. Men dette er et fantastisk yrke, med store muligheter, stråler han.