Aktuelt
I en kronikk i Nordlys (25. november) gjør Liv-Inger Resvoll et forsøk på å kritisere nordnorsk næringsliv for å gå baklengs inn i framtida, når det oppfordrer forbrukerne til å handle lokalt.
Generelt mener hun næringslivet er for dårlig til å kjøpe de tjenestene hun selv lever av (nettannonsering og digitale strategier) – og konkret kritiserer hun holdningskampanjen «Vi som elsker Nord-Norge», som i løpet av fem år har som mål å øke lønnsomheten i nordnorsk næringsliv, ved å oppfordre nordnorske forbrukere til å handle lokalt.
Resvoll skal selvsagt ha rett til å kritisere hvem enn hun vil, og hun må gjerne rette advarende pekefingre i alle himmelretninger. Men hvis hun lever av å være strateg, bør hun sørge for at hun har saklig belegg for sin kritikk.
Jeg har fulgt «Vi som elsker Nord-Norge» helt fra starten av, og bidrar gjerne med oppklaringer.
For det første: «Vi som elsker Nord-Norge» har ikke rettet pekefingeren mot forbrukerne, og slett ikke gitt forbrukerne skyld og ansvar for endringer i markedet. Tvert imot: Kunden er sjefen! De bedriftene som deltar i «Vi som elsker Nord-Norge» har full respekt for de kundene som først og fremst leter etter laveste pris. Men hvorfor er det kritikkverdig å fortelle forbrukerne om alternativene til den laveste prisen? Eller om årsaken til at noen av varene koster mer enn den billigste?
For det andre: «Vi som elsker Nord-Norge» har som sitt ene mål å skape bevisste forbrukere. Det andre målet er å skape aktive aktører. Det nordnorske næringslivet skal bli flinkere til å synliggjøre samfunnsengasjement, og bli tydeligere på innovasjon og kvalitetsutvikling. Dette målet er minst like viktig for å kunne utvikle gode lokalsamfunn. Hvorfor denne ambisjonen kan leses som at næringslivet overlater skyld og ansvar over på kundene alene, er faktisk litt vanskelig å forstå.
For det tredje: «Vi som elsker Nord-Norge» er som kampanje varm tilhenger av nordnorsk eksport, og av at nordnorske bedrifter skal lykkes internasjonalt – gjerne gjennom netthandel. Landsdelen har faktisk lange og sterke tradisjoner for eksport. Flere nye bransjer har sluttet seg til de tradisjonelle bransjene, og mulighetene for framtida er store. Men skal nordnorsk næringsliv lykkes enda bedre, er det avhengig av innovasjon, som er avhengig av økt lønnsomhet – som er avhengig av et sterkt fundament i et velfungerende lokalmarked. Det er som med et fotballag; det hjelper ikke å forbedre resultatene på bortebane, hvis du samtidig taper flere hjemmekamper. Denne erkjennelsen ligger som en forutsetning for kampanjen, og gjør at både store og små aktører slutter seg til som deltakere.
Og til slutt: Det er sikkert flere enn Resvoll som ikke har sansen for kampanjen «Vi som elsker Nord-Norge» – eller kampanjens fokus, mål og idealer. Det er selvsagt til å leve med. Samtidig har det vært interessant å registrere den responsen kampanjen har fått så langt, selv over en måned før den lanseres overfor forbrukerne. Det er grunn til å tro at forbrukerne setter pris på å bli bevisstgjort – og samtidig fortsatt være sjefen når kjøpsbeslutningen tas.
(Artikkelen ble første gang publisert i Nordlys lørdag 28. november)
Deltakere