Sigrid – blant de tøffeste gutta

I det daglige reflekterer ikke lærlingen Sigrid Jørgensen (25) at hun er den eneste jenta i Repvåg kraftlag.

– Nei, egentlig ikke. Montøryrket er mannsdominert, men jeg tror det vil komme flere jenter inn i disse mannsdominerte yrkene. Jeg er alene jente her i Honningsvåg, men det finnes flere jenter i andre kraftlag, og jeg tror det vil komme flere. Det er bare fint, mener hun.

Dette er en helt vanlig dag på jobben. Den foregår på Normannset, et stykke utenfor Honningsvåg – på vei mot flyplassen. Her settes det opp et nybygg som skal ha egen kabel. Og samtidig skal det settes opp en kabelboks som skal sikre leveransene til Boreal og Veidekke, som holder til i dette krysset. For Sigrid betyr dette jobbing i grøft med krafse for å grave vekk stein, kjøring til lageret for å hente utstyr – og arbeid med montering.

– Det er dette som er det aller beste med denne jobben: Variasjonen. Det er hele tiden masse forskjellige ting å gjøre, og du rekker ikke å gå lei av en arbeidsoppgave før en ny venter. Det liker jeg….

– Og hva er en helt vanlig arbeidsdag i morgen?

– Før vi begynte med denne jobben på Normannset jobbet vi på linjene som forsyner øya med kraft, og vi har mer jobb å gjøre med dette. Så vet jeg at det venter et prosjekt nede i Honningsvåg, med noen inntak og noen gatelys. Og så får vi jo hele tiden oppdrag med inntak til bolighus, sier hun – og forteller at sommerhalvåret og vinterhalvåret har hver sine dominerende gjøremål.

– På sommeren er det mye kabel- og grøftearbeid, mens det på vinteren er mye jobbing på linjene. I de periodene med mye uvær kan det bli mye å gjøre, med hyppige utrykninger, forteller hun.

I løpet av kort tid vil Sigrid være utdannet som energimontør. Yrkesvalget er utradisjonelt, men veien frem til drømmeyrket har vært kronglete – og faktisk ganske vanlig.

– Som ganske mange andre visste jeg egentlig ikke hva jeg hadde lyst til å bli. Det jeg var sikker på, var at jeg hadde lyst til å gjøre noe – og ikke sitte inne på et kontor. Så jeg begynte aller først på kokkelinja, med allmenn påbygging, uten at jeg syntes dette var noe for meg…

Hun avbrøt utdanningen. Innimellom tok hun forskjellige jobber, mens hun fortsatt var på leting etter hva hun virkelig ville bli «når hun ble stor».

– Jeg fikk lyst til å prøve maritim utdanning. Da måtte jeg ta førsteåret med elektronikk, og det likte jeg veldig godt. Jeg ble etter hvert utplassert her på Repvåg kraftlag, og trivdes så godt at jeg fikk lyst til å utdanne meg videre innenfor dette faget. Derfor ble jeg også veldig glad da jeg til slutt fikk læreplass her.

– Hvordan har det preget deg at du avbrøt utdanningen – før du startet opp igjen?

– Jeg vet ikke. Jeg er jo 25 år nå, og da er jeg jo ganske gammel til lærling å være. Mange av dem jeg gikk i klasse sammen med var jo fem år yngre enn meg, men jeg vet ikke om det har preget meg…

– Og hva er planene når du er ferdig utdannet?

– Når jeg er ferdig utdannet håper jeg å kunne fortsette som energimontør i Repvåg kraftlag. Jeg trives veldig godt her! Arbeidet er spennende og variert, jeg jobber med kjekke folk – og vi har et veldig godt arbeidsmiljø, erklærer hun.