Setter økonomi på timeplanen

Trodde du dagens 15-åringer drømmer om å bli kjendiser; filmstjerner eller bloggere – eller bare om å spille dataspill?
Da bør du revurdere holdningen din, for elevene på ungdomsskolen har meget konkrete ideer for hva de skal bli – og hva som kreves for å komme dit!

– Vi har lært at ungdommen er bedre enn sitt rykte, smiler banksjef Lars Nymo Trulsen.

I fem år har SpareBank 1 Nord-Norge sammen med Ungt Entreprenørskap besøkt ungdomsskoler for å lære fra seg om økonomi og karriereplanlegging.

– Vi har hørt at ungdommen bare er glad i å sitte og spille data. De liker det også, men de har vanvittige kunnskaper! De er mye mer bevisst på seg selv enn hva vi trodde de var. De suger til seg kunnskap. De blir veldig glad når de får andre inn i klasserommet, som kan by på kunnskap. De gir av seg selv – i overraskende stor grad, forteller han.

– Hva ønsker SpareBank 1 Nord-Norge å oppnå med dette opplegget?

– Vi har ønske om et sterkere næringslivsfokus og arbeidslivsfokus i skolene. Som mange andre synes også vi at økonomi som fag er underkommunisert i både ungdomsskolen og videregående skole. Og vi bidrar gjerne for å rette på dette, sier han.

For samfunnet er dette mer verdifullt enn de fleste i det daglige tenker over. De nordnorske fylkene skiller seg negativt ut ved et svært stort frafall av elever i videregående skole – noe som koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år. Én av de viktigste årsakene til frafallet er dårlig planlegging av karriere og utdanningsvalg.

– Opplegget vårt består av tre arbeidsøkter, forklarer Nymo Trulsen.

■ Første økt handler om eleven selv. Deres ferdigheter, interesser og verdier. Deres drømmer for fremtida – både med tanke på jobb og øvrig liv.

■ Andre økt handler om økonomi. I et rollespill får hver elev tildelt et yrke – med et gitt lønnsnivå. De lærer seg forskjell på bruttolønn og nettolønn, og blir satt til å sette opp et budsjett, ut fra angitte kostnader til forsikringer, bolig av ulik standard og kostnadsnivå, bil, fritidssysler og så videre.

■ Tredje økt handler om bank og forsikring, og er lagt opp som en quiz.

– Jeg opplever elevene som veldig oppvakt. De tar ting fort, og svarer godt på spørsmålene – nesten før jeg rekker å få stilt dem, oppsummerer han.

Allerede femten minutter ut i arbeidsøkta, og før banksjefen har rukket å gi noen formaninger av noe slag, er elevene ved Tromstun ungdomsskole svært konkrete om hvordan de ser seg selv og livet sitt femten år frem i tid.

– Jeg kommer til å jobbe som kaptein på Hurtigruta, der de tjener rundt 700.000 kroner i året. Jeg bor i Tromsø – i leilighet – og har tre barn. Men jeg er ikke gift.

– Jeg kommer til å jobbe som dataingeniør, etter å ha studert i USA. Når jeg blir 30 kommer jeg til å bo i Tromsø, og når jeg skal på ferie, kommer jeg til å reise på Hurtigruta til Eirik.

– Når jeg blir 30 har jeg reist en del. I alle fall til USA og Tyskland. Men jeg har bosatt meg i Norge, og jeg jobber som politi. Og på fritida trener jeg. Ikke noen spesiell idrett, men jeg trener…

Når elevene i andreøkta skal sette opp budsjett, er det bare fire av dem som havner i «luksusfellen» og ender i månedlige underskudd – og dermed må bytte ut sportsbilen med bruktbil…

– De virker veldig forsiktige…?

– Ja! Nesten litt i overkant i forhold til hva som er realistisk, og de fleste velger seg de aller billigste variantene på alle kostnadene, både når det gjelder bolig, matkostnader og så videre. Men selv om ikke alle valgene de gjør når de budsjetterer er like realistisk, så betyr det ikke at øvelsen i seg selv er unyttig, mener Trulsen.

– Og så har dere ikke tatt med forhold som kostnader til utdannelse, studielån, at utgiftene blir høyere med egne barn – og så videre?

– Nei, vi gjør det så enkelt som mulig når vi setter opp disse øvelsene. Hvis de forstår forskjellen på brutto- og nettolønn, og vi klarer å få ungdomsskoleelevene til å forstå at det er nyttig å sette opp egne budsjetter, så er vi faktisk kommet ganske langt!