Aktuelt
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.
Etter 20 år med satsning på entreprenørskap i skolen, begynner resultatene å vise seg.
– Elevbedrifter og ungdomsbedrifter er en del av denne satsningen, og elever med bakgrunn fra ungdomsbedrifter skiller seg ut med noen klare særtrekk, sier daglig leder Anne Grete Johansen i Ungt Entreprenørskap Troms.
Terskelen for å starte egen virksomhet etter endt utdannelse er lavere for ungdom med erfaring med ungdomsbedrift, enn for dem som ikke har denne erfaringen. Evnen til å ta en rolle på arbeidsplassen er tydeligere, og det samme er evnen til å tenke bredere.
– Etter å ha jobbet med en ungdomsbedrift, har elevene fått en større forståelse for ulike roller – og ikke minst samspill mellom roller. De forstår at en bedrift er et teamarbeid, der alles innsats betyr noe. Om én faller bort, må oppgavene likevel løses, forklarer hun.
20 år kan fremstå som lang tid, men i Storbritannia har man 50 års erfaring fra arbeid med ungdomsbedrifter – og i USA har man drevet med dette i 100 år. Norge befinner seg absolutt ikke i førersetet, men er ett av 122 land som tilbyr Ungdomsbedrift som en relevant og tverrfaglig undervisningsmetode.
Resultatene viser at erfaring fra ungdomsbedrift øker mulighetene for at elevene senere starter egen bedrift med hele femti prosent
Anne Grete Johansen
– I Norge har vi noe forskning på erfaringer fra entreprenørskap i stolen, og resultatene viser at erfaring fra ungdomsbedrift øker mulighetene for at elevene senere starter egen bedrift med hele femti prosent, forteller hun.
I Sverige er det gjort enda mer forskning på området, og stikkprøver fra de svenske forskningsfunnene stemmer veldig godt overens med norske resultater. De svenske forskerne fulgte 400.000 elever, der halvparten hadde erfaring fra ungdomsbedrifter. De ungdommene som hadde denne erfaringen skilte seg klart ut.
■ De startet oftere, og tidligere, egen virksomhet.
■ De ble i mindre grad rammet av konkurser.
■ Bedriftene med ledere med erfaring fra ungdomsbedrifter betalte mer skatt enn de som ikke hadde ledere med samme erfaring.
■ De viste seg som bedre ledere.
■ Jentene tok raskere posisjon som ledere.
– Satsningen på entreprenørskap i skolen er et samarbeidsprosjekt mellom skole og næringsliv, og er et spleiselag det stat, fylkeskommuner, kommuner og privat næringsliv bidrar. Jeg tror ikke det er å overdrive å påstå at satsningen er veldig samfunnsøkonomisk lønnsom, sier hun.
Deltakere