Må dyrke de merkevarene som samler landsdelen

Tidligere Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort er selverklært Nord-Norge-patriot – og er ikke i tvil om hva som er landsdelens viktigste merkenavn.

– Nord-Norge hadde rett og slett ikke vært hva det er i dag uten Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, mener han.

At UIT har vært det viktigste verktøyet for å bygge høy og stabil kompetanse i hele landsdelen er den viktigste dimensjonen bak begrunnelsen hans, men det er ikke den eneste.

– Ved dette universitetet er det bedrevet forskning i og om Nord-Norge som har bidratt til å utvikle landsdelen, og som har bidratt til å gjøre Nord-Norge kjent for resten av verden. Dessuten har kunnskap utviklet ved UIT lagt grunnlag for å etablere bedrifter som markerer seg langt utenfor landsdelens og landets grenser, påpeker han.

Han er slett ikke blind for at Nord Universitet er i ferd med å ta posisjon, og raskt har klart å markere seg. Dette gleder han seg over, selv om han påpeker at UIT enn så lenge har et historisk forsprang.

– Hvis vi ønsker Nord-Norge som en region der det kan vokse frem sterke merkenavn, må vi skape et klima der slike bedrifter kan slå rot og gro. Da må vi dyrke de merkenavnene vi allerede har, og som evner å samle og forene Nord-Norge, hevder han.

Han mener vi finner en god del slike eksempler i hele landsdelen. Noen av dem er gamle og tradisjonsrike, mens andre er relativt ferske.

– Knut-Eirik Dybdal og Arctic Race of Norway fremstår som et forbilde for meg, både på gründerskap, merkevarebygging, gjennomføringskraft og bygging av en felles nordnorsk identitet. En tilsynelatende spinnvill idé om et sykkelritt for verdenseliten lagt til Nord-Norge, er altså blitt en realitet. I dag nærmer vi oss 200 nasjoner som overfører rittet, og som bidrar til å sende TV-bilder med reklame Nord-Norge verden rundt. Og viktigst av alt: Dette er noe hele landsdelen er stolt av, og føler eierskap til, påpeker han.

Han sier det ikke selv, men Jens Johan Hjort på sin måte til at Arctic Race of Norway så raskt markerte seg til å bi en suksess. Da rittet ble arrangert første gang, ble ingen av etappene lagt til Tromsø. Mange var kritisk til dette, men Hjort, som den gang var ordfører i Tromsø, støttet avgjørelsen, og mente Tromsøs tur ville komme; det viktigste var å få etablert ARoN som et arrangement for- og fra hele landsdelen. En sjelden raushet fra Tromsø ble dermed en viktig suksessfaktor.

– I dag er det ingen strid eller uenighet om de traseene arrangørene velger. Inntrykket mitt er at hele landsdelen respekterer de valgene rittledelsen gjør, og det beste av alt er at det virker som om resten av landsdelen klarer å glede seg med de kommunene som hvert år får tildelt etapper – og dermed mulighet til internasjonal eksponering. Jeg håper denne mentaliteten kan smitte, for da tror jeg også andre store ting kan skapes, sier han.

– Men vil vi av den grunn kunne se store internasjonale merkenavn fra Nord-Norge, slik danskene har LEGO og svenskene har IKEA?

– Ja, det er jeg overbevist om! Dette kommer til å skje, i nær eller i en litt fjernere fremtid, at et dukker opp en Kamprad (IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad) som ser noen muligheter andre ikke har sett, og får med seg noen dyktige folk til å realisere ideen sin, slik Knut-Eirik Dybdal har gjort med Arctic Race of Norway.

– Vil «den nordnorske Kamprad» være som Hamsuns romanfigur «August»; en som kommer hjem igjen etter å ha sett verden og som får hjemstedet sitt med på «den nye tid»?

– Gjerne det! Men kanskje like gjerne en av de som ikke trengte å dra ut. Nord-Norge har i dag alt som skal til for å blomstre. Det er fint lite som vitner om bygda Polden som August kom hjem til. Det handler jo om to utfordringer. Den første utfordringen består i å se muligheten, og å finne den gode ideen. Den andre utfordringen består i å få andre mennesker med seg for å kunne realisere ideen, sier han.

Selv flyttet Jens Johan Hjort til Nord-Norge og Tromsø i 1995, og han mener landsdelen har endret seg enormt i løpet av disse årene.

– Mulighetene for å få folk til å tenne på gode ideer er langt bedre i dag. Da jeg kom hit mener jeg landsdelen var preget av en negativ og defensiv holdning. «Alt havner sørpå». «Vi får ingenting». Det har skjedd en stor mentalitetsendring siden den gang. Det er ikke bare de største optimistene av oss som tror at det er mulig å skape fantastiske ting i Nord-Norge, påpeker han.

For egen del tror han prosessen om OL til Tromsø bidro til mentalitetsendringen, fordi nordnorske miljøer gjorde seg selv i stand til å se at Nord-Norge kunne skape noe som kunne begeistre hele verden.

– Nå førte som kjent ikke OL-søknaden helt frem, men erfaringene har vi. Vi har fått tro på at det er mulig å skape verdenssensasjoner her hos oss, og hvis vi ser rundt oss vil vi oppdage at det finnes dem som klarer det hver eneste dag. Disse må vi dyrke, for det er disse som viser vei for de neste ideene, sier han.