Lykken er å slippe store aktører

De fleste byene ønsker seg noen store og sterke «lokomotiver» som kan yte drahjelp for det øvrige næringslivet – og jobber målrettet for å bli blant de utvalgte når statlige kontorer vurderes flyttet fra Oslo.

– Alta har aldri hatt noe av dette, og det har vært en viktig suksessfaktor for byen. Vi har en forholdsvis lav andel offentlige arbeidsplasser, og vi har aldri hatt noen store hjørnesteinsbedrifter, påpeker direktør Kjetil Kristensen i Alta Næringsforening.

Slik bygges underskogen av næringslivet; mangfoldet som utgjør ryggraden av det norske arbeidslivet – fjernt fra merkevaretoppen, kjendisstatuser og avisenes førstesider.

– Fordelene er åpenbare. I motsetning til de samfunnene som har vært preget av hjørnesteinsbedrifter, har ikke Alta vært like sårbare for konjunktursvingninger, i de periodene det har gått trått for de store lokomotivene. Hos oss har utviklingen kunne foregå jevnt og langsiktig, forklarer Kristensen.

Mulighetene for å ha veldig mange bein å stå på, har gitt en stabilitet som har ført til at Alta over tid har hatt en stabil befolkningsvekst. Dessuten er det ikke helt riktig at Alta er uten offentlig virksomhet, for noe av det som har preget byen aller mest i løpet av den siste generasjonen, er utviklingen av utdanningsbyen.

– Det er jo selvfølgelig helt riktig. Utviklingen av campus, fra det i sin tid var distriktshøgskole til det i dag er en del av Norges arktiske universitet, har hatt enorm betydning for både Alta og Finnmark. Blant de utslagene dette har gitt for særpreget til byen, er at vi har en veldig ung befolkning. Selv om vi holder studentene utenom, er gjennomsnittsalderen i Alta ganske lav, forteller Kristensen.

Mangelen på hjørnesteinsbedrifter har på den ene side skapt rom for nytt privat næringsliv, men den har også samtidig vært til hinder for viktig nyskapning.

– Alta har tapt en del på at vi ikke har aktører som er sterke nok til å kunne utnytte det potensialet vi har for å skape aktiviteter og verdier. Noen muligheter har gått tapt for oss som følge av mangel på investeringer. Reiselivet er et nærliggende eksempel. Vi har opplevelser i verdensklasse, men mangler kapital for å ta ut potensialet som ligger i denne næringa, og i neste omgang foreta de de riktige investeringene. I forhold til vinterturismen har Alta dessverre havnet litt i bakleksa; «Nordlysbyen Alta» har ikke tatt sin andel av nordlysturismen, og det er selvsagt synd, sier han.

En viktig forutsetning for å kunne tiltrekke seg turister, handler om gode kommunikasjoner, og frekvensen på flyrutene mellom Oslo og Alta er en flaskehals.

– Vi jobber sammen for å forbedre denne, akkurat som vi jobber tålmodig og langsiktig for å utnytte de mulighetene vi har. Planer finnes. Det er for sent å legge planer når man kommer i en situasjon der man MÅ tenke nytt og annerledes, sier han.