Derfor går det galt når vi skal hjelpe

– Jeg skulle virkelig ønske meg en bedre samarbeidskultur i Nord-Norge, og jeg skulle ønske at de største aktørene kunne sikre både oppdrag og kompetanse til de små aktørene, gjennom en bevisst poltikk for bruk av underleverandører. Men jeg vet at det i praksis er vanskelig å få til, sier han.

Den fotballinteresserte direktøren i Nordland Betong velger et eksempel fra fotballens verden for å illustrere hva han mener.

– Mathias Normann er den beste spilleren på Bodø/Glimt. Når du kommer til et punkt der du er lagets beste, så ønsker du deg videre! Du vil spille på Rosenborg, eller for en storklubb i utlandet. Du vil spille på et lag med bedre medspillere og bedre motstandere, slik at du selv kan bli enda bedre. Dette er helt naturlig – dersom du er ærgjerrig og ambisiøs – og vi som sitter på tribunene forstår dette, innerst inne, selv om vi kan være skuffet hver gang våre største helter gir uttrykk for at de ønsker seg bort, sier han.

– Og disse mekanismene finner du i nordnorsk næringsliv også?

– Ja, jeg vil tro det, og en del av meg håper det er slik også, fordi det ville være trasig dersom nordnorske bedrifter nøyde seg med en tilværelse der de var store i egen hjemby, sier han, og håper han selv har høyere ambisjoner enn som så.

– Jeg ønsker jo at Nordland Betong skal være i norgestoppen – og helst i verdenstoppen – når det kommer til kompetanse om betong. For å komme til en posisjon i verdenstoppen, er vi avhengig av å samarbeide med de aller beste i Norge og av og til må vi søke kunnskap internasjonalt. Og for å holde posisjonen, er vi nødt til å stille samme kvalitetskrav til alle de vi benytter som underleverandører, illustrerer han.

Han erkjenner at det store paradokset er at han selv og selskapet han leder på denne måten ikke vil klare å spille rollen de gjerne skulle ønsket for seg selv; som kunnskapsbygger for andre mindre bedrifter på vei «opp og frem». Det store spørsmålet for alle som gjerne ønsker at Nord-Norge skal utvikle nye og sterke merkevarer, er om disse mekanismene er mer utbredt i Nord-Norge enn i andre landsdeler.

– Jeg tror ikke store og mellomstore bedrifter i Nord-Norge er mindre opptatt av lokale underleverandører enn hva tilfellet er i andre landsdeler, snarere tvert imot. Men fordi vi er færre i Nord-Norge, blir det raskere synlig når nordnorske aktører søker ut av landsdelen for å knytte til seg leverandører, sier han.

– Hvordan skal da de små bedriftene kunne «ta steget» å bli sterke?

– Jeg tror fortsatt at løsningen ligger i å utvikle og styrke samarbeidskultur, og jeg har atskillig sans for tanken om at store aktører skal fungere som lokomotiver for de som er mindre. Men hver enkelt aktør må finne samarbeidspartnere som bidrar til å gjøre den sterkere og bedre. Å senke ambisjoner eller kvalitetskrav vil i lengden ikke gagne noen, mener han.