Gir fra seg «gullbilletten»

– Jeg har fulgt den næringspolitiske debatten i Tromsø over flere år, og hele veien fremstår det åpenbart at handelen undervurderes som næring – sannsynligvis tas den bare for gitt, sier Laila Myrvang.

Hun er senterleder ved Jekta storsenter, og bidrar selv med noen tall som illustrerer at handelen har større betydning enn de fleste tenker over: 1.200 mennesker jobber ved de 130 butikkene som holder til i dette kjøpesenteret. Hvor mange andre private arbeidsplasser i Nord-Norge er større?

– Det sier seg selv at handelen bidrar ganske mye for verdiskapning og skatteinntekter, og da er det selvfølgelig veldig dumt å overse denne bransjen. Det er dumt av hensyn til bransjen selv, men først og fremst er det dumt i forhold til de mulighetene som ligger i å jobbe bevisst for å utnytte potensialet handelsstanden har – for Tromsø og for regionen, sier hun.

Selv om hun har forståelse for ønsket om å utvikle noe helt nytt, savner hun noen som vil skissere noen høye og spennende ambisjoner for de næringene som allerede finnes – og som langt på vei kan fremstå som en «gullbillett». Potensialet anser hun som veldig stort:

– Tromsø har forutsetninger til å kunne bli en shoppingby som konkurrerer med Oslo, Stockholm og København i Norden – eller London, Paris og Berlin i Europa!

Erklæringen hennes følges likevel opp med ei viktig presisering:

– Jeg mener ikke at Tromsø kan bli større eller bedre enn de europeiske metropolene. Men jeg mener det kan bli like naturlig å legge reisen sin til Tromsø som noen av de europeiske storbyene, enten det er snakk om familieturen, gutteturen eller jenteturen, sier hun.

For at en by skal kunne utmerke seg som shoppingby i en internasjonal konkurranse, er det fire forhold som må være på plass. Myrvang mener Tromsø kan klare å treffe på alle fire suksesskriteriene.

■ Tilbud for kultur og opplevelser

Den korte avstanden til Lyngen og Senja gir muligheter til opplevelser andre storbyer ikke kan matche. I tillegg har vi nordlyssafarier og hvalsafarier – og bynære skiturer midt på sommeren. Tromsø har et kulturtilbud som er langt større og mer mangfoldig enn byens størrelse skulle tilsi, og selvsagt kan tilbudet utvikles – eller markedsføres bredere. Men alle som har opplevd Tromsø sentrum midt under filmfestivalen, har kunnet danne seg et inntrykk av potensialet, selv om denne festivalen arrangeres midt på vinteren.

■ Et mangfoldig tilbud for restauranter og overnatting

Utelivsbransjen i Tromsø har et renomme for å være innovativ; den har lenge vist evne til å endre seg raskt i takt med trender, behov og etterspørsel – noe som betyr at vi kan føle trygghet for at det vil endre seg også i årene som kommer. I tillegg har vi over de siste årene utvidet hotellkapasiteten, noe som gjør byen i stand til å ta imot ulike typer gjester. Mulighetene for at gjestene skal kunne spise og bo godt er absolutt ikke noe som hindrer oss i å utvikle oss.

■ En kompakt by som er egnet for handel

Byens sentrum er så kompakt at det er ideelt for shopping, og vi har et mangfold av lokale spesialiteter som gjør butikkene her attraktive. Selvsagt er det store rom for forbedringer, men potensialet er faktisk ubestridt! Det er nødvendig å utvikle tilgjengeligheten – ikke minst med tanke på åpningstider. Det er også i alles interesse å forskjønne både sentrum og bynære områder for å fremstå som enda mer attraktiv. Sentrum og fastlandssiden, sammen med handelsparken på Langnes, hvor Jekta Storsenter befinner seg, fungerer godt som handelsdestinasjon.

■ Et brand; et image

Mange byer og reisemål må investere mange millioner kroner for å utvikle slagord eller definere et særpreg som kan påkalle oppmerksomhet fra omverden – og etterpå må det investeres minst like mye for at verden utenfor skal forstå eller ta i bruk begrepet. Et slikt «brand» har Tromsø allerede: «Nordens Paris» er så innarbeidet at Davy Wathne i TV2 bruker begrepet når han skal introdusere TV-innslag fra Alfheim. For Tromsø er utfordringen derfor begrenset til å fylle det gamle begrepet med innhold. Den oppgaven er selvsagt stor, men den er absolutt håndterlig.

– Ingen av disse suksesskriteriene er urealistiske eller kontroversielle. Faktisk er det jo noe det jobbes med hver eneste dag. Utfordringen ligger i å se suksesskriteriene i sammenheng, med et felles og overordnet mål, sier Myrvang, og mener begrepet «Nordens Paris» har langt større potensial enn det som har vært utnyttet til nå.

– Hvor mange andre byer i Norden ville frivillig takket nei til å bli omtalt som «Nordens Paris»? spør hun.

– Men er det realistisk at Tromsø skal kunne tiltrekke seg shopping-turister fra utlandet, med vårt høye prisnivå?

– Prisnivået er ikke entydig høyt! For det første må jeg presisere at jeg selv sitter på Jekta, og i utgangspunktet er det jo ingen turister som reiser til en by bare for å gå og handle på et kjøpesenter. Men selv her hos oss opplever vi jo at det kommer turister innom. Jeg ser kinesere her som kjøper Ecco-sko, fordi slike sko er billigere i Tromsø enn de er hjemme i Kina. Og jeg ser turister som kjøper fisk på Dragøy, som får den spesialpakket sånn at fisken tåler reisen hjem. Dette forteller meg at potensialet er stort, sier hun.

– Er turister noe Jekta kommer til å satse på som målgruppe?

– Vi ønsker å bli flinkere overalt der vi har mulighet til å forbedre oss. Vi har ikke vært flinke nok overfor turister, og ønsker å rette på det, sier hun.