Må lære oss å ta mer plass

Mariann Meby er direktør i Bodø Næringsforum. Hun mener første bud for å skape nye merkevarer langt på vei handler om å legge bort idealet om at beskjedenhet er en nødvendig dyd.

– Målet er å skape de selskapene som kan ta posisjon nasjonalt og internasjonalt. Da trengs det spisse albuer og høy selvtillit, og en erkjennelse av at dette handler om kommunikasjon og salg. Du blir sjelden møtt med applaus når du beveger deg inn i nye markeder. Ofte møtes du tvert imot av tøff motstand fra konkurrenter som befinner seg der fra før av. Du trenger å være veldig tøff for å bestige denne barrieren, mener hun.

Mange har sverget til Janteloven som en forklaring på hvorfor beskjedenheten er så utbredt i Nord-Norge, og hvorfor så få klarer å hevde seg – og innta posisjoner. Mariann Meby nevner ikke Janteloven med et eneste ord, men hun påpeker en mekanisme som er nært beslektet: Frykten for det som oppleves som kontroversielt – eller de menneskene som oppleves som kontroversielle.

– Bak hver eneste suksess befinner det seg enkeltmennesker som har turt å gjøre noe nytt og uventet. Disse menneskene brenner for noe, og tenker tanker andre ikke har tenkt tidligere. Ofte er de provoserende, i innhold eller form, men jeg tror vi må bli flinkere til å lytte til dem som er annerledes – og ikke være så raske med å stemple dem som kontroversielle, sier hun.

Hun sitter i byen der Vebjørn Tandberg vokste opp, og utviklet sitt talent som til slutt skapte radiofabrikken som ved hjelp av helt nye metoder tok en internasjonal posisjon. Hun sitter i fylket der oppdrettsnæringen står usedvanlig sterkt – skapt av enkeltmennesker som på hvert sitt sted bar på ideer som ble oppfattet som «urealistisk» av de fleste som første gang hørte om dem.

– Har vi eksempler i dagens næringsliv?

– Ja, på sitt vis kan vi si dette om Sparebanken Nord-Norge. Selvsagt kan vi diskutere hvor dristig eller nyskapende det er å drive bankvirksomhet, men SNN har valgt sin egen måte å drive virksomheten på, har opplevd motstand og kritiske innvendinger, men har likevel oppnådd suksess med sin idé. Dips er et annet eksempel, som har klart å ta sin plass i markedet, ved hjelp av en kompromissløs satsning på kompetansebygging. Dips har ikke så mange konkurrenter som leverer elektroniske pasientjournaler, men konkurrentene er store, sterke og internasjonale, så vi har all grunn til å beundre det Dips har klart. Og så har vi Inger Ellen Nicolaysen, som har klart å bygge opp Nikita til å bli et imponerende konsern, nasjonalt og internasjonalt. Hun har klart å ta plass, og ta posisjon, selv om hun av mange har vært betraktet som kontroversiell, ramser hun opp.

Suksess er ofte smittsomt. Når noen lykkes ser vi ofte at andre klarer å bli inspirerte til å følge etter. Dessverre er også motgang smittsomt, og før noen lykkes i å ta steget kan motgangen fremstå som selvforsterkende.

– Det er ei utfordring å finne de nordnorske merkevarene som lykkes å ta nasjonal og internasjonal posisjon, men det er ikke bare her vi har utfordringer, påpeker Mariann Meby.

– Jeg savner nordnorske aktører i sentrale verv. Vi har mange statlige eller statseide selskaper, som Posten, Avinor og Statsbygg, men veldig få av disse har styrer som er ledet av mennesker nordfra. Jeg er fullt klar over at vi befolkningsmessig er en liten landsdel, men selv i forhold til folketall og kompetanse får vi langt mindre enn vi fortjener når det kommer til viktige posisjoner.

– Hvorfor er det slik?

– Først og fremst fordi valgkomiteene til disse selskapene ikke har kjennskap til særlig mange som har tilhold i nord. Det er for få som stikker hodet frem, tar plass og er synlig. Det trenger vi å rette på, gjennom å bygge kapasitet og gjennom å legge til rette for nordnorske suksesser, sier hun.