Nødvendig med en ny vilje til endring

Tore Mosand er daglig leder i Nordland Betong i Bodø. Han forholder seg daglig til næringslivet i en landsdel der det beklageligvis ikke finnes så mange sterke merkenavn, men der det likevel eksisterer en underskog av kandidater som har mulighet til å ta det «neste steget», og bli til navn med autoritet og en aura rundt seg; noe som skaper stolthet og som tjener som inspirasjon.

– Hvis noen selskaper skal klare å ta dette steget, så krever dette at vi skaper et miljø som er lett å vokse i, hvor det er mulig å skape en samarbeidsklima der det er enkelt å hente erfaringer og kompetanse fra andre, og en kultur som ikke preges av å være engstelig for omstilling og endringer. Dessverre viser debatten om kommune- og regionreformen at frykten for forandring fortsatt fremstår som et karaktertrekk for folk nordpå, påpeker han.

I den daglige driften merker Nordland Betong hver eneste dag ulempene ved at kartene ble tegnet for over 50 år siden, og ikke er helt oppdatert i forhold til dagens arbeidsliv og næringsliv.

– I all hovedsak er virksomheten vår begrenset til Salten-regionen. Men vi må altså forholde oss til tre ulike kommuner, Bodø, Meløy og Fauske, med alt hva dette krever at ressurser, påpeker han.

– Men for å sitere dine meningsmotstandere: Barrierene mellom kommunene er tross alt beskjedne; det handler verken om visumplikt, tollmurer eller valutahindringer?

– Det er selvsagt riktig. Det handler om ett felles lovverk, men samtidig handler det altså om reguleringssaker og løyver, med vidt forskjellige saksbehandlere som utfører sitt skjønn på ulikt vis, innenfor organisasjoner der både kultur og kompetanse er så forskjellig at det ikke er mulig å kjøre samme prosesser overfor alle kommunene. Hver eneste søknad må planlegges og gjennomføres enkeltvis og individuelt, noe som føles unødvendig ressurskrevende både når det gjelder tid og kostnader, påpeker han.

I Bodø er Tore Mosand en sjelden fugl. Han hører til blant de få i denne byen som helst hadde ønsket seg én felles region i Nord-Norge.

– Jeg er rett og slett overbevist om at mulighetene for å lykkes er størst hvis vi samarbeider bredt over hele landsdelen, og det gjelder ikke bare offentlig sektor, men også for privat næringsliv, sier han.

– Hva er det du ser som det store flertallet i Bodø ikke har oppdaget?

– Jeg har ingen problemer med å forstå skepsisen, eller frykten for at Tromsø skal kare til seg funksjoner som ikke nødvendigvis hører naturlig hjemme i Tromsø. Men det er to erfaringer jeg har som har formet synet mitt. Det første er at jeg i flere år jobbet i iTet, et selskap som hadde kontorer spredt over hele Nord-Norge, og som beviste at det er fullt mulig å samarbeide i denne landsdelen – på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. Å jobbe innenfor en felles kultur og mot felles mål var slett ikke umulig, selv med ståsted i både Mo Rana, Bodø, Tromsø, Harstad og Alta, sier han – og innrømmer at han også har erfaring fra å kunne se at Nord-Norge både er best og enklest sett fra avstand.

– Jeg bodde nesten ti år i Oslo. Den erfaringen lærte meg at de forskjellene mellom de ulike delene av Nord-Norge som kanskje fremstår veldig store for oss som sitter her til daglig, egentlig er veldig, veldig små. Vi har veldig mye mer til felles enn vi har saker som skiller oss, og dette er egentlig et fremragende utgangspunkt for samarbeid, enten aktørene bare skal samarbeide, eller inngå i mer forpliktende allianser eller fusjoner, sier han.