Produktfokus hindrer økonomisk vekst

Nils Kristian Sørheim Nilsen mener store muligheter har gått tapt i Nord-Norge – ikke bare på grunn av mangel å investorer og risikovillig kapital, men også som følge av manglende evne til å slippe til mennesker som vet hvordan gode produkter skal finne markedet.

– Det er ikke uvanlig at man fokuserer så mye på produktet at man glemmer å tenke på det markedet som skal kjøpe produktene. Tvert imot er dette en ganske klassisk tabbe, påpeker han.

Nils Kristian Sørheim Nilsen er i dag direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen – og den fremste talspersonen for et næringsliv som over år har fått stadig færre innslag av industribedrifter og mer og mer er dominert av ren handel. Men i tillegg vokser det frem ei kunnskapsnæring som er økende i forhold til sysselsetting, og som også kan bli en dynamo for verdiskapningen i hele landsdelen.

– Kvaliteten på den forskningen som bedrives i Tromsø – og i landsdelen – er høy, og befinner seg på høyt, internasjonalt nivå. Dessverre har ikke evnen til å utnytte forskningen til næringsvirksomhet utviklet seg like raskt som forskningen selv, sier han – og uttaler seg også med den tyngden bakgrunnen hans fra Innovasjon Norge gir ham.

– Historien om Telemedisin er ganske illustrerende. Man var i ferd med å opparbeide seg en internasjonal posisjon, og klarte å bli en aktør som var interessant som samarbeidspartner for store, internasjonale teknologimiljøer. Men i stedet for å ta steget som et kommersielt selskap med en global posisjon, valgte man å rendyrke sin egen rolle som forskningsorganisasjon. I dag er Telemedisin en underavdeling til UNN, men det hadde selvsagt vært spennende å se hva dette eventyret kunne ha blitt, mener han.

Forskningsmiljøene som på ulikt vis retter seg mot helsevesenet opplever at marginene kan være små og at konsekvensene kan bli store. Biotec Pharmacon opplevde å ikke få godkjenning for en sårsalve de hadde utviklet, med påfølgende «juling» i form av verdifall på aksjekursen. Som ferskt eksempel på det motsatte har selskapet Marealis opplevd at deres produkt utviklet av rekeskall, har blitt godkjent av kanadiske myndigheter med påvist positiv effekt for regulering av blodtrykk. Det kan høres ut som et eventyr, men virkeligheten har handlet om veldig mange år med prøving og feiling – og ganske mange millioner kroner til forskning og utvikling.

– Behovet for investorer er selvsagt stort uansett hvor i landet man etablerer seg – og uansett bransje. Men Nord-Norge hemmes åpenbart av mangel på risikovillig kapital. Gründere opplever ikke bare at det er lite penger å hente, men at pengene dessuten er mer «utålmodige»; investorene forventer å se resultater raskt, og gründerne bruker ofte tre fjerdedeler av tiden sin på å løpe etter nye penger, forklarer han.

– Men virksomheter med mulighetene for en veldig høy gevinst burde jo være attraktivt for langsiktige investorer også?

– Ja, men det er mange grep som kan gjøres for at miljøene våre fremstår enda mer attraktive og trygge for investorer. Vi må bruke tidligere erfaringer aktivt, både de positive og de negative, slik at de etablerte selskapene vi ser i fremtiden faktisk kan ta steget til å bli sterke aktører i et internasjonalt marked, påpeker han.