Bodø lufthavn

Når Bodø flytter flyplassen sin, har dette betydning for hele Nord-Norge.

Luftfartstradisjonene står av flere grunner sterkt i Bodø, byen der vi i dag finner både Luftfartstilsynet og Luftfartsmuseet, og flyplassen i Bodø er langt mer sentral enn statistikken over passasjerer og flybevegelser alene tilsier. Med 1,7 millioner passasjerer og 50.000 sivile flybevegelser årlig (2011-tall) er dette Norges sjette største og Nord-Norges nest største lufthavn, men allerede på 1950-tallet ble det besluttet at dette skulle være hovedlufthavn for landsdelen.

Allerede ved innledningen av andre verdenskrig ble flyplassen anlagt. Først av britiske Royal Air Force, men tyskerne bombet flyplassen allerede dagen etter åpningen, og overtok anlegget. Ved krigens avslutning var flystripa utvidet til 1.200 meter, og flyplassen besto i tillegg av hangarer, kaserner, brannstasjon og bunkere. Til tross for et beskjedent trafikkgrunnlag, valgte myndighetene å videreføre aktivitetene ved flyplassen også etter krigen, og i 1950 besluttet regjeringen å gjøre Bodø til hovedflyplass for Nord-Norge – som en kombinert sivil og militær flyplass – med en beliggenhet der flyplassen inntil nå har ligget. 25. april 1952 sto en ny 2.000 meters rullebane ferdig, med offisiell åpning 12. mai. Denne, og også fasilitetene rundt rullebanen, ble senere utvidet, ikke minst ved amerikansk hjelp til finansieringen.

I 1960 hadde flyplassen i Bodø 30.000 reisende årlig – og i 1994 ble milepælen én million reisende nådd. Forsvaret hadde ansvaret for driften av flyplassen helt frem til 2016, da ansvaret ble overført til Avinor.