Fant drømmen i kjøttbransjen

– Jeg tok fagbrev i 2002, og har jobbet det aller meste av tiden etterpå her ved Brødrene Ingebrigtsen. Jeg har holdt på lenge nok til at jeg er ganske erfaren, men likevel føler jeg meg ikke utlært. Det er hele tiden noe nytt å lære. Det liker jeg, slår hun fast.

I dag stortrives Therese på jobb, og hun fremstår entusiastisk og faglig trygg. Men det var ikke noen ungpikedrøm som førte henne til fagbrev som slakter eller en hverdag med behandling av kjøtt. Bare tilfeldigheter førte til at hun ikke havnet i en annen og litt mer dyster statistikk.

– Ja, det var tilfeldig at jeg havnet her. Jeg tilhørte den store gruppa av ungdommer som ærlig talt ikke visste hva jeg ville bli «når jeg ble stor». Jeg gikk på kokkelinje, men var ikke motivert for et yrke som kokk. Men så fikk jeg en telefon med spørsmål om jeg var interessert i en læreplass som butikkslakter. Det var jeg, for jeg hadde vært innom dette tidligere, og syntes det var spennende. Så da ble det den veien for meg. Tilfeldig, men for meg veldig heldig, sier hun.

Ikke alle ungdommer er like heldig som Therese var. Mangel på læreplasser er den viktigste årsaken til det store frafallet av elever i videregående skole – som i sin tur representerer enorme kostnader for samfunnet; flere milliarder hvert år. Størst er frafallet innenfor matfagene, og den eneste måten å skape flere læreplasser på i Nord-Norge, er å sørge for at det faktisk finnes solide nordnorske lærebedrifter.

– Da jeg begynte læretida var butikken i Kirkegata i Tromsø sentrum en del av Brødrene Ingebrigtsen, og der begynte jeg som lærling som butikkslakter. Etter hvert fikk jeg utplassering på hovedanlegget her på Tønsnes, noe jeg syntes var helt fantastisk – og siden har jeg jobbet her det aller meste av tiden, forteller hun.

– Kjøtt er et råstoff som i seg selv er veldig spennende. Kanskje høres det lite og enkelt ut, men videreforedling av kjøtt er likevel ganske komplisert. Det er komplisert å få laget godt pålegg, med riktig innsprøytning og riktig kryddermengde. Og riktig utseende, for også dét er viktig! Pølser er faktisk også ganske innviklet, smiler hun.

Therese hadde neppe jobbet lenge på samme arbeidsplass dersom arbeidet hadde vært ensformig eller kjedelig. Men hun trives – fordi jobben er så variert og fordi hun hele tiden år utfordret seg selv på mange forskjellige områder. Og hun innrømmer at det tidvis kan være tøft.

– Det tøffeste er de periodene hvor andre folk begynner å trappe ned – rundt jul, påske og 17. mai. I disse periodene kan andre ta avspasering, mens det er da vi har det aller mest hektisk her hos oss. Særlig rundt jul, som er vår desiderte høysesong. Det er store mengder kjøtt som skal ut til jul, derfor starter juleproduksjonen allerede i september. Hele høsten er i grunnen heftig her hos oss, smiler hun.