Kjell Ove Hveding og bygdefolket hans har gitt oss en helt ny opplevelse av hvor lang en klokketime er.
Publisert: 5. april 2017
BRENSHOLMEN, SOMMARØY OG Hillesøy er tre bygder lengst sør på Kvaløya. De tilhørte i sin tid Hillesøy kommune, frem til de etter den store kommunereformen i 1964 ble gjort til en del av Tromsø kommune – og samtidig til en av bykommunens åpenbare ytterkanter. Det tar en time å kjøre bil hit fra Tromsø sentrum, og denne distansen er mer enn lang nok til at man kan føle seg oversett og glemt av dem som sitter på rådhuset og fordeler det som måtte finnes av penger til gode formål.
Man møtte hverandre og man erklærte noen enkle regler for hverandre. Negativitet og klaging fikk ikke lenger noen plass, fordi negativitet ikke virker hvis målet er å få til noe
Brensholmen, Sommarøy og Hillesøy var lenge tre bygder slik vi har lært oss å kjenne små bygder i Norge. De interne konfliktene bygdene imellom var påtakelig, og ofte kunne man oppleve at det aller verste som kunne skje var at nabobygda fikk til noe – eller ble tilgodesett med noen bevilgninger fra kommunen eller andre myndigheter. At ingen fikk, var bedre enn at «de andre» fikk, og synspunktene ble formidlet slik man kjenner dem fra yttersida; høylytt, temperamentsfull og uten at det ble etterlatt det minste rom for tvil eller nyanser.
ALT DETTE ER i dag endret totalt, og forvandlingen er gjennomført i løpet av en liten generasjon. På ett tidspunkt satte man rett og slett foten ned: Man møtte hverandre og man erklærte noen enkle regler for hverandre. Negativitet og klaging fikk ikke lenger noen plass, fordi negativitet ikke virker hvis målet er å få til noe. Skapertrang ble dyrket. Samarbeid også. Uavhengig av hva som konkret ble uttalt, begynte man å måle egen rikdom ut fra hva man har – ikke hva man mangler – og man legger planer ut fra muligheter, ikke bare begrensninger. I bygda som nesten utelukkende har levd av fiskeriene og der servicenæringen har vært naturlig liten, etablerte man et hotell, og i tilknytning til hotellet skapte man aktiviteter. På denne måten har man lagt til rette for at folk utenfra har noen gode grunner til å komme på besøk, og dermed få mulighet til oppleve bygdene og hva disse har å by på av spektakulære mennesker og spektakulær natur; hvite strender og en ganske enestående skjærgård. Med gjester oppsto muligheten til å kunne by på seg selv, og dette har de klart i så stor og vellykket grad at hotellet nå i 2017 utvider kapasiteten sin.
HVA SOM KONKRET startet denne revolusjonen? Kanskje kan endringene skrives tilbake til 1992, da dronning Sonja felte tårer ved besøket på Sommarøya under reisen som ble omtalt som «Kongeferden i nord». I lokalsamfunnet ute i havgapet kunne hun se en ekte versjon av Flåklypa, bygda vi alle husker fra Ivo Caprinos film, der hele bygdefolket stilte opp da Il Tempo Gigante skulle avdukes og feires, og alle bygdas kvinner og menn stilte opp med det beste de hadde av talent og ferdigheter. Både postbudet, meieribestyreren og redaktøren fant frem instrumenter og gamle kunster og dannet et orkester for å feire begivenheten. Slik var det også på yttersida ved det historiske kongebesøket. Folk fra alle bygdene stilte opp, med entusiasme, evner og talent. Noen av dem sto for maten, noen for musikken og noen for kunstneriske innslag – til ære for det nye kongeparet, men også for hverandre og for verden utenfor. De med grønne fingre anla den nye kongeparken der ett av arrangementene ble avholdt, og til og med de staselige stolene det ferske kongeparet fikk sitte i, med sirlige utskjæringer, var blitt håndlaget av bygdas egne.
Vi er mennesker i alle aldre, med vidt forskjellige interesser, ulikt utrustet, men med ulike fortrinn og egenskaper som kan utløse fantastiske ting hvis man vil det samme
Jeg har selv fått komme nær disse fortellingene, fordi jeg flere ganger har besøkt Sommarøy og det hotellet Kjell Ove Hveding stadig er hotellvert ved. Hotellet er en perfekt arena for bedrifter til å avholde seminarer og samlinger, på et sted der naturen er litt villere og folk er litt åpnere – plassert i en perfekt ramme og i en perfekt reisetid fra byen. Det som en gang var «en hel times biltur» er i dag blitt «bare en liten times biltur» unna, noe som illustrerer at tidsbruk handler om innstilling, og at opplevelser handler om holdninger.
NÅR JEG BESØKER Sommarøy får jeg en påminnelse om at alle lokalsamfunn er et Flåklypa, enten det handler om det lokalsamfunnet vi selv bor i, landsdelen eller landet: Vi er ikke flere enn at vi samles foran TV’n og heier, hver gang noen av våre skal ut og konkurrere på en større arena. Vi er mennesker i alle aldre, med vidt forskjellige interesser, ulikt utrustet, men med ulike fortrinn og egenskaper som kan utløse fantastiske ting hvis man vil det samme.
Og hver gang jeg tar meg selv i å betvile gevinsten ved samarbeid, tenker jeg at det begynner å bli på tide å ta seg en ny tur til Sommarøy.
Stig Asle Hanssen er administrerende direktør i Ishavskraft, en av landets fremste leverandører av fornybar energi. Mye av det han vil skrive om handler om nye, grønne næringer.
