Sykla til sin første trafikkulykke

Nettjournalistikken har betydd en ny hverdag for mange stoffområder. Og for dekningen av lokale hendelsesnyheter var det en revolusjon. Nå kunne også lokale nyheter dekkes minutt for minutt, og da VOL tok sats i det lokale markedet tidlig på 2000-tallet passet ingen passet bedre inn i den strategien enn Marius Birkeland.

Den unge gründerbedriften VOL (Vesterålen online) skjønte tidlig at det var viktig å knytte til seg øyne og ører ute blant publikum. Og en av dem sto såpass ut av mengden at han likegodt ble fast ansatt.

– Å være tidlig ute med stoff om hendelsessaker er veldig viktig for oss. Og VOL har jo opparbeidet seg et visst ry for dette. Vi hører jo for eksempel om lokalt politi på frivakt som går på vol for å høre hva som har skjedd når de ser at kollegene rykker ut, sier redaktør Sanna Drogset Børstad.
– Og med Marius i førstelinja skjer det jo titt og ofte at vi står på et åsted og venter på at politiet skal komme frem for å gi den offisielle versjonen av det som skjer på stedet, humrer redaktøren.

Blålysjegeren selv ler gjenkjennende av situasjonen. For han har hørt mange morsomheter og teorier om hvorfor han alltid er nært når det smeller.
– Men det handler vel bare om å hive seg rundt når man ser at blålysene drar ut. Som for eksempel første gangen jeg dro for å se på ei ulykke; vi var ute og sykla langs vegen og så at politiet kom forbi med blålys og så stoppa de litt lenger fram. Og vi sykla som galninger bort for å se, og da lå det en bil på taket i Ramflauget. Det var spennende å se, og etter det lurte jeg jo alltid på hvor de skulle når de rykka ut. Og om vi nådde det med sykkel, så dro vi dit. Og etter hvert fikk jeg jo lappen, så da fortsatte det selvsagt, forteller han.

I dag har det blitt en jobb folk forventer at både han og VOL skal gjøre. For nettvakta inne i redaksjonen er den løpende besøks-statistikken en god pekepinn på om det har skjedd noe folk forventer informasjon om.
– Hvis antallet besøkende plutselig skyter i været uten noen spesiell grunn, vet vi at det kan være på sin plass å ta noen telefoner. Folk forventer at VOL har informasjon om løpende hendelser, og oppsøker oss hvis det har skjedd noe dramatisk, sier redaktør Sanna Drogset Børstad.

Blålysjeger Marius sier han skjønte at stoffet han leverer dro folk til nettavisen lenge før han begynte der.
– At folk er interessert i å få vite hva som har skjedd, skjønte jeg veldig fort. Men om jeg sjøl forstod at jeg var en viktig faktor for avisa? Nei, det kom nok etter hvert. For min del startet det bare som en slags hobby, noe vi gjorde fordi vi ikke hadde bedre å gjøre. Når blålysene gikk så måtte jeg bare finne ut hva det var som skjedde.

Og etter hvert har hobbyen glidd over til å bli mer og mer fag. Ikke bare foto- og pressefag, men også faglig interesse for jobben utrykningsetatene gjør på stedet og det å forstå hva som faktisk har skjedd.
– Når jeg kommer til et ulykkessted begynner jeg med en gang å tenke årsak og sammenheng. Man ser skader på kjøretøyene, man ser sporene på vegen og terrenget og skjønner etter hvert hvordan det hele har gått til.

– Det er også veldig interessant å være en del av prosessen rundt hvordan en nyhetshistorie blir til. Det å følge linja fra det første tipset som ringes inn, til hva politiet kommenterer på et tidlig tidspunkt, til hva jeg selv står der og ser med mine egne øyne. Det pleier å være ganske ulike versjoner, for å si det mildt, sier Marius.

Og nettopp derfor er det viktig for en bedrift som VOL å ha egne folk ute på stedet. I en tid da alle og enhver kan sende inn bilder og rapporter kunne man kanskje lent seg tilbake og bare brukt leserne som kilder. Men det blir ikke godt nok, mener redaktør Børstad.
– Trafikkulykker og branner er veldig synlige hendelser for offentligheten, folk trenger å vite om hvordan det har gått med de involverte. Det stiller krav til at informasjonen man får på VOL er så riktig som det lar seg gjøre. Derfor trenger vi å være til stede selv for å ha troverdige rapporter inn til redaksjonen.