Blir gjort til talentutviklere

Omfanget av problemet varierer – i takt med sysselsettingsutvikling og konjunkturer – men de lange linjene tegner likevel et tydelig bilde for både Harila og den lokale bilbransjen.

– I dag kan vi ikke påstå at vi har noe problem. De medarbeiderne vi utvikler, får vi i stor grad beholde. Men det finnes perioder der vi opplever at store aktører etablerer seg i regionen vår, og henter fagfolk hos oss fremfor å utvikle egne medarbeidere – slik oljebransjen hentet mekanikere hos bilforhandlerne, sier han.

Bilforhandlerne er ikke i stand til å konkurrere med oljebransjen på lønn, og er dermed «dømt» til å tape i konkurransen.

– I konkurransen om fagarbeidere konkurrerer vi selvsagt også om andre ting enn bare lønn; arbeidstid og reisetid, for eksempel. Dette gjorde at en god del mekanikere vendte tilbake til bilbransjen. Men den viktigste grunnen til at vi har fått tilbake fagarbeiderne, skyldes jo oljekrisen, sier han.

– Påtar ikke de store aktørene seg ansvar for å utdanne og utvikle fagarbeidere?

– Jo, det vil jeg tro. Mange av dem opererer med utdanningsprogrammer for ungdom, og tar selvsagt også inn lærlinger. Spørsmålet er hvor stort omfanget på denne virksomheten er – sammenliknet med hvor dominerende de nasjonale og internasjonale aktørene er i markedet. Vi som er lokale bedrifter, jobber kontinuerlig og stabilt med å ta inn lærlinger. Det gjør vi selvsagt for vår egen del og for å rekruttere medarbeidere, men vi gjør det også som en del av et samfunnsansvar – noe jeg håper samfunnet rundt oss setter pris på, sier han.

Frafall i videregående skole er i ferd med å utvikle seg til et av våre største samfunnsproblemer, og mangel på læreplasser er en av de viktigste årsakene til dette frafallet – fordi overgangen mellom skole og læretid er den fasen i utdanningsløpet der frafallet er aller størst.

– At vi har mangel på læreplasser er en litt forenklet beskrivelse av utfordringen. Det kan like gjerne være at vi i sum har flere læreplasser enn det antallet vi etterspør, men vi har en «mismatch» mellom tilbud og etterspørsel, beskriver fylkesråd for utdanning i Troms, Roar Sollied (V).

De fagene der mangelen på læreplasser er størst, preges av bransjer som er dominert av store nasjonale og internasjonale aktører.

– Innenfor Restaurant- og matfag har vi langt flere læreplasser enn vi har søkere, mens vi innenfor bygg- og anleggsfag har langt flere elever enn vi har tilgjengelige læreplasser, til tross for at bransjen trenger rekruttering, oppsummerer han.

– Og årsaken?

– Den vil selvsagt variere fra bedrift til bedrift. Vi kommer ikke bort ifra at noen ser seg bedre tjent med å benytte utenlands arbeidskraft fremfor å ta inn lærlinger. Og så er det noen som påpeker at den kompetansen som etterspørres i bedriftene er annerledes enn den som tilbys fra skolene.

– Er ikke dette et signal skoleeierne bør ta på alvor?

– Jo, selvsagt. Behovet i næringslivet endrer seg hele tiden, så godt og jevnlig samspill mellom skoler og bransjer er alltid viktig. Derfor må både bedriftene og skolene melde seg på når den yrkesfaglige tilbudsstrukturen og programmenes innhold skal revurderes nasjonalt i løpet av 2017, sier han.