Begynner å se lys i tunnelen

– Vi beveger oss i riktig retning, og tallene viser en tydelig positiv tendens. Det skal vi naturligvis si oss glad for, men selv hadde jeg helst sett at vi var kommet litt lengre enn hva vi er, sier Roar Sollied (V).

Ifølge tall fra både Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå er gjennomføringsgraden i Troms økt med fem prosent i løpet av de fem siste årskullene. I denne perioden har også elevkullene økt, noe som gjør at det reelle elevtallet som har gjennomført videregående skole er større enn hva prosenttallet indikerer.

Frafall i videregående skole er i ferd med å vokse seg til å bli et av Norges aller største samfunnsproblemer. Troms begynner å se lys i tunnelen. Det går framover.

– Vi har mange statistikker å forholde oss til når det gjelder frafallet i videregående skole, og de ulike kildene opererer med litt forskjellig beregningsgrunnlag. I den årlige tilstandsrapporten forholder vi oss til Utdanningsdirektoratets statistikk, selv om SSBs tall det siste året er litt mer gunstig for vår del, sier han.

– Du er ikke fornøyd med at 65,7 prosent av elevene gjennomfører videregående skole?

– Nei, målsettingen som ble satt i 2006 var at vi ved utgangen av 2015 skulle ha nådd 67 prosent, så vi har mer jobb å gjøre – og vi har fortsatt et stykke igjen for å nå landssnittet, sier han.

Sollied understreker at ingen trenger å være i tvil om at utfordringen med frafall står høyt på agendaen i fylkeskommunen. Men han advarer mot å bli altfor utålmodig.

– Dette handler om kobling mellom parter som kan ha litt forskjellige forventninger; skoler, bedrifter, opplæringskontor og bransjer. Og i stort handler det nok om en kulturforskjell hos folk flest i forhold til andre deler av landet når det gjelder holdning til skole. Men alt tyder på at vi er på rett vei, mener fylkesråden.

– Selv om det sett utenfra kan fremstå som fristende, så vil ikke jeg fra min posisjon være aktiv i å rekruttere elever til spesielle program. Det kan jo føre til en uønsket nedgang for andre utsatte tilbud. Her må bransjene være aktive, og dermed bli nødvendig bevisste på at elevvekst medfører behov for flere læreplasser, mener Sollied.

Han forstår at mange av dem som er direkte rammet av utfordringen med frafall, er fortvilet, men mener at enkelte av uttalelsene i debatten likevel ikke er treffsikre.

– Jeg både hører og ser uttalelser som at «nå må det tas tak» eller «det er på tide at det iverksettes tiltak». Sannheten er at vi har innført en rekke tiltak, at mange av disse allerede har begynt å virke, og at det er godt håp om å se ytterligere fremgang i tiden som kommer, sier han.

– Hva er de viktigste tiltakene?

– Forsøk på ulike vekslingsmodeller er veldig spennende. Mange av de elevene som dropper ut av skolen, gjør dette fordi de er lei av teoriundervisning, og fordi de ikke klarer å se hvilken nytte teorien har for den praktiske arbeidshverdagen. I Nord-Troms har vi satt i gang forsøk med alternativ veksling, der elevene er to uker ute i praksis og én uke på skolen med teoriundervisning. Dette har gitt veldig lovende resultater. Ikke bare øker gjennomføringsgraden, men fraværet går markant ned, og elevenes begeistring for teori har også økt. Dermed oppnår vi flere positive effekter samtidig, sier han – og håper å kunne videreføre, og helst også øke omfanget med denne modellen.

De viktigste tiltakene som nå gjennomføres, er oppsummert i fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring» (2015). Blant tiltakene finner vi også økt bruk av digitale plattformer, som skal øke tids- og stedsuavhengigheten for enkeltelever.